< 2 Krønikebok 18 >

1 Då Josafat hadde vunne seg rikdom og æra, gjekk han i mågskap med Ahab.
Josaphat avait en abondance des richesses et de la gloire, et il s'allia par mariage avec Achab.
2 Etter nokre år var lidne, drog han ned til Ahab i Samaria, og Ahab let slagta ei mengd med småfe og storfe for honom og mannskapet han hadde med seg; so lokka han honom til å draga upp mot Ramot i Gilead.
Au bout de quelques années, il descendit auprès d'Achab. à Samarie, et Achab tua pour lui et pour le peuple qui était avec lui des brebis et des bœufs en grand nombre, et il l'engagea à monter à Ramoth-en-Galaad.
3 For Israels-kongen Ahab sagde til Juda-kongen Josafat: «Vil du fara med meg til Ramot i Gilead?» Han svara honom: «Eg som du, og mitt folk som ditt folk, me vil vera med deg i striden.»
Achab, roi d'Israël, dit à Josaphat, roi de Juda: " Viendras-tu avec moi à Ramoth-en-Galaad? " Josaphat lui répondit: " Il en sera de moi comme de toi, de mon peuple comme de ton peuple; nous irons l'attaquer avec toi. "
4 Men Josafat sagde til Israels-kongen: «Spør like vel fyrst Herrens ord til råds!»
Josaphat dit au roi d'Israël: " Consulte maintenant, je te prie, la parole de Yahweh. "
5 Då stemde Israels-kongen saman profetarne, fire hundrad mann, og spurde deim: «Skal me draga ut og strida mot Ramot i Gilead, eller skal eg lata det vera?» Dei svara: «Drag dit upp! Gud vil gjeva byen i henderne på kongen.»
Le roi d'Israël convoqua les prophètes, au nombre de quatre cents, et leur dit: " Irons-nous attaquer Ramoth-en-Galaad, ou m'en abstiendrai-je? " Ils répondirent: " Monte, et Dieu la livrera entre les mains du roi. "
6 Men Josafat spurde: «Er det ikkje endå ein av Herrens profetar her, so me kunde spyrja gjenom honom?»
Mais Josaphat dit: " N'y a-t-il plus ici aucun prophète de Yahweh, par qui nous puissions l'interroger? "
7 Israels-kongen sagde til Josafat: «Det er endå ein mann som ein kann spyrja Herren ved; men eg hatar honom, for di han spår meg aldri noko godt, men berre vondt alle sine dagar; det er Mika Jimlason.» Josafat sagde: «Soleis må ikkje kongen tala!»
Le roi d'Israël répondit à Josaphat: " Il y a encore un homme par qui l'on pourrait consulter Yahweh; mais je le hais, car il ne prophétise sur moi rien de bon, mais toujours du mal: c'est Michée, fils de Jemla. " Et Josaphat dit: " Que le roi ne parle plus ainsi! "
8 Då kalla Israels-kongen på ein hirdmann og sagde: «Henta snøgt Mika Jimlason!»
Alors le roi d'Israël, appelant un eunuque, lui dit: " Fais- venir de suite Michée, fils de Jemla. "
9 Israels-kongen og Juda-kongen Josafat sat klædde i sine skrud kvar på sin kongsstol, dei sat på treskjevollen ved inngangen til byporten i Samaria, og alle profetarne spådde framfyre deim.
Le roi d'Israël et Josaphat, roi de Juda, étaient assis chacun sur son trône, revêtus de leurs habits royaux; ils étaient assis dans la place, à l'entrée de la porte de Samarie; et tous les prophètes prophétisaient devant eux.
10 Og Sidkia, son åt Kena’ana, gjorde seg horn av jarn og sagde: «So segjer Herren: «Med slike horn skal du stanga syrarane til du tyner deim.»»
Sédécias, fils de Chanaana, s'était fait des cornes de fer, et il dit: " Ainsi dit Yahweh: Avec ces cornes tu frapperas les Syriens jusqu'à les exterminer. "
11 Og alle profetarne spådde på same måten og sagde: «Drag upp til Ramot i Gilead, so skal du få siger, og Herren vil gjeva byen i henderne på kongen.»
Et tous les prophètes prophétisaient de même, en disant: " Monte à Ramoth-en-Galaad et sois vainqueur, car Yahweh la livrera entre les mains du roi! "
12 Sendemannen som var gjengen og skulde henta Mika, sagde til honom: «Profetarne hev samrøystes lova kongen lukka, lat då ordi dine samstavast med deira, og lova lukka du og!»
Le messager qui était allé appeler Michée lui parla en ces termes: " Voici que les paroles des prophètes sont unanimes pour annoncer du bien au roi; que ta parole soit donc conforme à celle de chacun d'eux: annonce du bien! " Michée répondit:
13 Men Mika svara: «So sant som Herren liver, vil eg berre tala det som min Gud segjer.»
" Yahweh est vivant! Ce que mon Dieu dira, je l'annoncerai! "
14 Då han no kom til kongen, sagde kongen til honom: «Mika, skal me draga av stad og strida um Ramot i Gilead, eller skal eg lata det vera?» Då sagde han: «Drag upp, so skal de få siger, og dei skal verta gjevne i dykkar vald.»
Lorsqu'il fut arrivé près du roi, le roi lui dit: " Michée, irons-nous attaquer Ramoth-en-Galaad, ou m'en abstiendrai-je? " Il répondit: " Montez, et soyez vainqueurs! car ils sont livrés entre vos mains. "
15 Men kongen sagde til honom: «Kor mange gonger skal eg taka deg i eid på at du ikkje vil segja meg anna enn sanningi i Herrens namn?»
Et le roi lui dit: " Jusqu'à combien de fois t'adjurerai-je de ne me dire que la vérité au nom de Yahweh? "
16 Då sagde han: «Eg såg heile Israel spreidt utyver fjelli som ein saueflokk utan hyrding; og Herren sagde: «Dei der hev ingen herre, lat deim snu heim att i fred, kvar til sitt!»»
Michée répondit: " Je vois tout Israël dispersé sur les montagnes, comme les brebis qui m'ont pas de berger; et Yahweh dit: Ces gens n'ont pas de maître: qu'ils retournent en paix, chacun dans sa maison. "
17 Israels-kongen sagde til Josafat: «Sagde eg deg ikkje at han aldri varslar meg noko godt, berre vondt?»
Le roi d'Israël dit à Josaphat: " Ne te l'ai-je pas dit? Il ne prophétise sur moi rien de bon, mais seulement du mal. "
18 Då sagde han: «So høyr då Herrens ord: Eg såg Herren sitja på sin kongsstol, og heile himmelheren stod på den høgre og den vinstre sida hans.
Michée dit: " Ecoutez donc la parole de Yahweh! J'ai vu Yahweh assis sur son trône et toute l'armée du ciel se tenait à sa droite et à sa gauche.
19 Og Herren sagde: Kven vil lokka Israels-kongen Ahab, so han dreg upp og fell ved Ramot i Gilead?» Då sagde ein so og ein annan so.
Et Yahweh dit: " Qui trompera Achab, roi d'Israël, pour qu'il monte à Ramoth-en-Galaad et qu'il y périsse? Ils répondirent l'un d'une manière, l'autre d'une autre.
20 Men då kom anden fram og stelte seg framfor Herren og sagde: «Eg skal lokka honom!» Herren spurde honom: «Korleis?»
Alors l'esprit vint se tenir devant Yahweh et dit: Moi, je le tromperai. Yahweh lui dit: Comment?
21 Han svara: «Eg vil ganga ut og verta ei ljugarånd i munnen på alle profetarne hans.» Og han sagde: «Ja, du skal lokka honom, og du skal og greida det. Gakk av stad, og gjer so!»
Il répondit: Je sortirai et je serai un esprit de mensonge dans la bouche de tous ses prophètes. Yahweh lui dit: Tu le tromperas, et tu en viendras à bout; sors et fais ainsi!
22 Sjå no hev Herren lagt ei ljugarånd i munnen på desse profetarne dine, men Herren hev varsla ulukka yver deg.
Voici donc que Yahweh a mis un esprit de mensonge dans la bouche de tes prophètes qui sont là. Et Yahweh a prononcé du mal sur toi. "
23 Då kom Sidkia, son åt Kena’ana, fram og slo Mika på kinni og sagde: «Kva veg hev då Herrens ande fare ifrå meg for å tala med deg?»
Mais Sédécias, fils de Chanaana, s'étant approché, frappa Michée sur la joue, et dit: " Par quel chemin l'esprit de Yahweh est-il sorti de moi pour te parler? "
24 Men Mika sagde: «Det skal du få sjå den dagen då du rømer frå kove til kove og vil gøyma deg.»
Michée répondit: " Voici que tu le verras en ce jour-là où tu iras de chambre en chambre pour te cacher. "
25 Då sagde Israels-kongen: «Tak Mika og før honom til byhovdingen Amon og kongssonen Joas,
Le roi d'Israël dit: " Prenez Michée, et amenez-le à Amon, gouverneur de la ville, et à Joas, fils du roi.
26 og seg: «Kongen byd dykk at det skal kasta denne mannen i fangehuset og setja honom på snaud kost, til kongen kjem heim att med heilo!»»
Vous leur direz: Ainsi dit le roi: Mettez cet homme en prison et nourrissez-le du pain d'affliction et de l'eau d'affliction, jusqu'à ce que je revienne en paix. "
27 Men Mika sagde: «Kjem du heim att med heilo, då hev ikkje Herren tala gjenom meg.» Og so sagde han: «Høyr, de folk, alle saman!»
Et Michée dit: " Si vraiment tu reviens en paix, Yahweh n'a point parlé par moi. " Il ajouta: " Entendez, vous tous, peuples! "
28 So drog då Israels-kongen og Josafat, Juda-kongen, upp til Ramot i Gilead.
Le roi d'Israël et Josaphat, roi de Juda, montèrent à Ramoth-en-Galaad.
29 Men Israels-kongen sagde til Josafat: «Eg vil klæda meg ut fyrr eg gjeng inn i striden, men hav du dine klæde på deg!» Og Israels-kongen klædde seg ut, og so gjekk dei inn i striden.
Le roi d'Israël dit à Josaphat: " Je veux me déguiser pour aller au combat; mais toi, revêts-toi de tes habits. " Et le roi d'Israël se déguisa, et ils allèrent au combat.
30 Men Syria-kongen hadde gjeve det bodet til hovdingarne for stridsvognerne sine at dei ikkje skulde taka på nokon, korkje liten eller stor, men berre på Israels-kongen.
Le roi de Syrie avait donné un ordre aux chefs de ses chars, en ces termes: " Vous n'attaquerez ni petit ni grand, mais seulement le roi d'Israël. "
31 Då no hovdingarne fekk stridsvognerne fekk auga på Josafat, tenkte dei: «Det er visseleg Israels-kongen!» Og dei kringsette honom og vilde strida. Men Josafat sette i eit høgt rop, og Herren frelste honom; for Gud vende dei burt ifrå honom.
Quand les chefs des chars virent Josaphat, ils dirent: " C'est le roi d'Israël; et ils l'entourèrent pour l'attaquer. Josaphat poussa un cri et Yahweh le secourut, et Dieu attira d'auprès de lui les Syriens.
32 Og då hovdingarne for stridsvognerne merka at det ikkje var Israels-kongen, drog dei seg burt ifrå honom.
Quand les chefs des chars virent que ce n'était pas le roi d'Israël, ils se détournèrent de lui.
33 Men ein mann som spente bogen og skaut på måfå, råka Israels-kongen millom brynjeskøytingarne og brynja. Då baud han vognstyraren sin: «Snu, og før meg ut or heren! for eg er såra.»
Alors un homme tira de son arc au hasard et atteignit le roi d'Israël entre les jointures et la cuirasse. Le roi dit à celui qui conduisait le char: " Tourne, et fais-moi sortir du camp, car je suis blessé. "
34 Men striden vart hardare og hardare den dagen, og Israels-kongen vart standande i vogni si imot syrarane like til um kvelden; og ved soleglad døydde han.
Le combat devient violent ce jour-là. Le roi d'Israël était tenu debout sur son char en face des Syriens, jusqu'au soir, où il mourut vers le coucher du soleil.

< 2 Krønikebok 18 >