1 Timoteus 5
1 Tala ikkje hardt til ein gamall mann, men påminn honom som ein far, unge menner som brør,
An elderly man, do not thou reprimand, but beseech him, as [though he were thy] father, —younger men, as brothers,
2 gamle kvinnor som møder, unge som syster i all reinleik!
Elderly women, as mothers, younger women, as sisters, in all chastity.
3 Heidra enkjor som verkeleg er enkjor!
Widows, honour thou—who indeed are widows: —
4 Men um ei enkja hev born eller barneborn, so lat deim fyrst læra å visa eit gudlegt huglag imot sitt eige hus og gjeva sine foreldre vederlag, for det er tekkjelegt for Guds åsyn.
Howbeit, if, any widow, hath, children or grandchildren, let them be learning—first, unto their own house, to be shewing reverence, and, returns, to be making unto their progenitors; for, this, is acceptable before God;
5 Men den som verkeleg er enkja og einsleg vorti, ho hev sett si von til Gud og held ved i bøn og påkalling natt og dag;
But, she who is indeed a widow, and is left alone, hath turned her hope towards God, and is giving attendance unto the supplications and the prayers, night and day, —
6 men den som liver etter lysterne sine, er livande daud.
Whereas, she that runneth riot, while living, is, dead:
7 Og dette skal du bjoda, so dei må vera ulastelege!
And, these things, be giving in charge, that, without reproach, they may be;
8 Men um nokon ikkje hev umsut for sine eigne og mest for sine husfolk, han hev forneitta trui og er verre enn ein vantruande.
If, however, anyone, for his own, and specially them of his household, taketh not forethought, his faith, hath he denied, and is worse, than one without faith!
9 Ei enkja kann verta vald, når ho ikkje er yngre enn seksti år, um ho hev vore ein manns kona,
Let, a widow, be put on the list—having become, not less than sixty years old, one man’s, wife,
10 hev vitnemål for gode gjerningar, hev fostra upp born, hev vist gjestmilda, hev tvætta føterne til dei heilage, hev vore dei naudtrengde til hjelp, hev lagt vinn på all god gjerning.
In noble works, being well-attested; —if she hath nourished children, if she hath shewn hospitality, if, saints feet, she hath washed, if, them who were in tribulation, she hath succoured, if, in every good, work she hath followed on:
11 Men vis dei unge enkjor frå deg! for når dei av kjøtleg hug svik Kristus, so vil dei gifta seg,
But, younger widows, decline thou; for, as soon as they wax wanton against the Christ, to marry, are they determined, —
12 og hev dermed den dom at dei hev brote si fyrste tru.
Having, as sentence, —that, their first faith, they have set at nought;
13 Men attåt dette lærer dei og å ganga yrkjelause og fare ikring i husi, og ikkje berre yrkjelause, men og med drøsor og gagnløysa, med di dei fer med ulikleg tale.
At the same time, to be idlers, are they learning, going about from house to house; and, not only idlers, but, gossips, also, and, busybodies, —saying the things they ought not,
14 Eg vil difor at unge enkjor skal gifta seg, føda born, styra huset, ikkje gjeva motstandaren tilhøve til lastord.
I am minded, therefore, that, the younger ones, marry, bear children, be mistress of the house, —giving, no single occasion, unto the opposer, as a cause, of reviling;
15 For sume hev alt vendt seg burt etter Satan.
For, already, some have turned aside after Satan:
16 Dersom nokon truande mann eller kvinna hev enkjor, so syta dei for deim, og lata ikkje kyrkjelyden verta tyngd, so han kann syta for dei verkelege enkjor!
If any, believing woman, hath widows, let her be giving them succour, and not suffer the assembly to be burdened, —that, them who are indeed widows, it may itself succour.
17 Dei eldste som er gode forstandarar, skal ein halda tvifald æra verde, mest deim som arbeider i tale og læra;
Let, the well presiding elders, of double honour, be accounted worthy, especially they who toil in discourse and teaching;
18 for Skrifti segjer: «Du skal ikkje leggja muleband på ein ukse som treskjer!» og «Ein arbeidsmann er si løn verd.»
For the scripture saith—A threshing ox, shalt thou not muzzle, and—Worthy, is the workman, of his hire.
19 Tak ikkje imot noko klagemål mot ein eldste utan etter tvo eller tri vitne!
Against an elder, entertain not, an accusation, except at, [the mouth of] two, or three, witnesses;
20 Deim som syndar, skal du refsa so alle høyrer på, so at og dei andre kann hava otte.
But, them who are sinning, before all, do thou reprove, that, the rest also, may have, fear: —
21 Eg vitnar for Gud og Kristus Jesus og dei utvalde englar, at du skal taka vare på dette utan fordom, so du ikkje gjer noko av godtykkje.
I adjure thee, before God, and Christ Jesus, and the chosen messengers, that, these things, thou observe, apart from prejudgment, doing, nothing, by partiality.
22 Ver ikkje snar til å leggja henderne på nokon, gjer deg ikkje medskuldig i framande synder! Haldt deg sjølv rein!
Hands, suddenly, upon no one, lay, neither have fellowship with sins of strangers: thyself, keep, chaste: —
23 Drikk ikkje lenger berre vatn, men nøyt lite grand vin for magen din og dine jamlege sjukdomar!
No longer, be a water-drinker, but, of a little wine, make use, because of thy stomach and thy, frequent, sicknesses.
24 Hjå nokre menneskje er synderne openberre og kjem i fyrevegen for deim til dom; men hjå andre fylgjer dei etter.
Some men’s sins, are, openly evident, leading on into judgment, with some, however, they even follow after;
25 Like eins er dei gode gjerningarne openberre; og dei som det ikkje er so med, kann ikkje verta dulde like vel.
In the same way, the noble works also, are openly evident, —and, they that are otherwise, cannot be hid.
