1 Timoteus 1

1 Paulus, Kristi Jesu apostel etter påbod frå Gud, vår frelsar, og Kristus Jesus, vår von,

Paul, apostle of Jesus Christ, according to [the] command of God our Saviour, and of Christ Jesus our hope,

2 til Timoteus, min egtefødde son i trui: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

to Timotheus, [my] true child in faith: grace, mercy, peace, from God our Father and Christ Jesus our Lord.

3 Som eg bad deg vera att i Efesus, då eg for til Makedonia, for at du skulde bjoda sume folk at dei ikkje skal fara med framand læra,

Even as I begged thee to remain in Ephesus, [when I was] going to Macedonia, that thou mightest enjoin some not to teach other doctrines,

4 og ikkje ansa eventyr og endelause ættartal, som heller fører til stridsspursmål enn til å vera Guds hushaldarar i trui: so gjer no det!

nor to turn their minds to fables and interminable genealogies, which bring questionings rather than [further] God's dispensation, which [is] in faith.

5 Men endemålet med bodet er kjærleik av eit reint hjarta og eit godt samvit og ei uskrymta tru,

But the end of what is enjoined is love out of a pure heart and a good conscience and unfeigned faith;

6 som sume hev fare vilt ifrå og vendt seg burt til tomt svall,

which [things] some having missed, have turned aside to vain discourse,

7 dei som vil vera lovlærarar, endå dei korkje skynar det dei sjølve segjer eller kva det er dei talar so fullvist um.

desiring to be law-teachers, not understanding either what they say or concerning what they [so] strenuously affirm.

8 Men me veit at lovi er god, dersom nokon brukar henne på lovleg vis,

Now we know that the law [is] good if any one uses it lawfully,

9 so han veit dette, at lovi ikkje er sett for ein rettferdig, men for lovlause og agelause, ugudlege og syndarar, vanheilage og ureine, fadermordarar og modermordarar, manndråparar,

knowing this, that law has not its application to a righteous person, but to [the] lawless and insubordinate, to [the] impious and sinful, to [the] unholy and profane, to smiters of fathers and smiters of mothers; to murderers,

10 horkarar, syndarar mot naturi, menneskjerøvarar, ljugarar, meineidarar, og um det elles er noko som er imot den heilsame læra,

fornicators, sodomites, kidnappers, liars, perjurers; and if any other thing is opposed to sound teaching,

11 etter evangeliet um den sæle Guds herlegdom, det som er meg yverlate.

according to the glad tidings of the glory of the blessed God, with which I have been entrusted.

12 Eg takkar honom som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han heldt meg for tru, med di han sette meg til tenesta,

[And] I thank Christ Jesus our Lord, who has given me power, that he has counted me faithful, appointing to ministry him

13 meg som fyrr var ein spottar og forfylgjar og valdsmann, men eg fekk miskunn, av di eg gjorde det uvitande, i vantru,

who before was a blasphemer and persecutor, and an insolent overbearing [man]: but mercy was shewn me because I did it ignorantly, in unbelief.

14 og nåden hjå vår Herre viste seg ovleg stor i tru og kjærleik i Kristus Jesus.

But the grace of our Lord surpassingly over-abounded with faith and love, which [is] in Christ Jesus.

15 Sant er det ordet og vel verdt å taka imot, at Kristus Jesus kom til verdi for å frelsa syndarar, og millom deim er eg den største;

Faithful [is] the word, and worthy of all acceptation, that Christ Jesus came into the world to save sinners, of whom I am [the] first.

16 men difor fekk eg miskunn, at Jesus Kristus kunde syna alt sitt langmod på meg fyrst, til eit fyredøme for deim som skulde tru på honom til ævelegt liv. (aiōnios g166)

But for this reason mercy was shewn me, that in me, [the] first, Jesus Christ might display the whole long-suffering, for a delineation of those about to believe on him to life eternal. (aiōnios g166)

17 Men den ævelege konge, den uforgjengelege, usynlege, einaste Gud vere pris og æra i all æva! Amen. (aiōn g165)

Now to the King of the ages, [the] incorruptible, invisible, only God, honour and glory to the ages of ages. Amen. (aiōn g165)

18 Dette bod legg eg deg på hjarta, min son Timoteus, etter dei spådomar som fyrr er sagde um deg, so du i deim skal strida den gode striden,

This charge, [my] child Timotheus, I commit to thee, according to the prophecies as to thee preceding, in order that thou mightest war by them the good warfare,

19 med di du hev tru og eit godt samvit, som sume hev støytt ifrå seg og lide skipbrot på trui;

maintaining faith and a good conscience; which [last] some, having put away, have made shipwreck as to faith;

20 imillom deim er Hymenæus og Aleksander, som eg hev gjeve yver til Satan, so dei skal verta tukta til å lata vera å spotta.

of whom is Hymenaeus and Alexander, whom I have delivered to Satan, that they may be taught by discipline not to blaspheme.