< 1 Tessalonikerne 4 >

1 Elles no, brør, bed og påminner me dykk i Herren Jesus, at liksom de hev lært av oss korleis de skal ferdast og tekkjast Gud, som de og gjer, so må de alt meir fremdast deri.
ਹੇ ਭ੍ਰਾਤਰਃ, ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਭਿਃ ਕੀਦ੍ਰੁʼਗ੍ ਆਚਰਿਤਵ੍ਯੰ ਈਸ਼੍ਵਰਾਯ ਰੋਚਿਤਵ੍ਯਞ੍ਚ ਤਦਧ੍ਯਸ੍ਮੱਤੋ ਯਾ ਸ਼ਿਕ੍ਸ਼਼ਾ ਲਬ੍ਧਾ ਤਦਨੁਸਾਰਾਤ੍ ਪੁਨਰਤਿਸ਼ਯੰ ਯਤ੍ਨਃ ਕ੍ਰਿਯਤਾਮਿਤਿ ਵਯੰ ਪ੍ਰਭੁਯੀਸ਼ੁਨਾ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਨ੍ ਵਿਨੀਯਾਦਿਸ਼ਾਮਃ|
2 For de veit kva bod me gav dykk ved Herren Jesus.
ਯਤੋ ਵਯੰ ਪ੍ਰਭੁਯੀਸ਼ੁਨਾ ਕੀਦ੍ਰੁʼਸ਼ੀਰਾਜ੍ਞਾ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਸੁ ਸਮਰ੍ਪਿਤਵਨ੍ਤਸ੍ਤਦ੍ ਯੂਯੰ ਜਾਨੀਥ|
3 Dette er Guds vilje, dykkar helging: at de skal halda dykk frå utukt;
ਈਸ਼੍ਵਰਸ੍ਯਾਯਮ੍ ਅਭਿਲਾਸ਼਼ੋ ਯਦ੍ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਕੰ ਪਵਿਤ੍ਰਤਾ ਭਵੇਤ੍, ਯੂਯੰ ਵ੍ਯਭਿਚਾਰਾਦ੍ ਦੂਰੇ ਤਿਸ਼਼੍ਠਤ|
4 at kvar og ein av dykk veit å vinna seg sin eigen make i helging og æra,
ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਕਮ੍ ਏਕੈਕੋ ਜਨਃ ਸ੍ਵਕੀਯੰ ਪ੍ਰਾਣਾਧਾਰੰ ਪਵਿਤ੍ਰੰ ਮਾਨ੍ਯਞ੍ਚ ਰਕ੍ਸ਼਼ਤੁ,
5 ikkje med ovhug i lyst, so som heidningarne som ikkje kjenner Gud;
ਯੇ ਚ ਭਿੰਨਜਾਤੀਯਾ ਲੋਕਾ ਈਸ਼੍ਵਰੰ ਨ ਜਾਨਨ੍ਤਿ ਤ ਇਵ ਤਤ੍ ਕਾਮਾਭਿਲਾਸ਼਼ਸ੍ਯਾਧੀਨੰ ਨ ਕਰੋਤੁ|
6 at ingen skal gjera bror sin uskil eller svik i det som han hev å gjera med honom; for Herren er hemnar for alt slikt, som me og fyrr hev sagt og vitna for dykk.
ਏਤਸ੍ਮਿਨ੍ ਵਿਸ਼਼ਯੇ ਕੋ(ਅ)ਪ੍ਯਤ੍ਯਾਚਾਰੀ ਭੂਤ੍ਵਾ ਸ੍ਵਭ੍ਰਾਤਰੰ ਨ ਵਞ੍ਚਯਤੁ ਯਤੋ(ਅ)ਸ੍ਮਾਭਿਃ ਪੂਰ੍ੱਵੰ ਯਥੋਕ੍ਤੰ ਪ੍ਰਮਾਣੀਕ੍ਰੁʼਤਞ੍ਚ ਤਥੈਵ ਪ੍ਰਭੁਰੇਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ਾਨਾਂ ਕਰ੍ੰਮਣਾਂ ਸਮੁਚਿਤੰ ਫਲੰ ਦਾਸ੍ਯਤਿ|
7 For Gud kalla oss ikkje til ureinskap, men til helging.
ਯਸ੍ਮਾਦ੍ ਈਸ਼੍ਵਰੋ(ਅ)ਸ੍ਮਾਨ੍ ਅਸ਼ੁਚਿਤਾਯੈ ਨਾਹੂਤਵਾਨ੍ ਕਿਨ੍ਤੁ ਪਵਿਤ੍ਰਤ੍ਵਾਯੈਵਾਹੂਤਵਾਨ੍|
8 Den som då mismæter dette, han mismæter ikkje eit menneskje, men Gud, som og gjev sin Heilage Ande i dykk.
ਅਤੋ ਹੇਤੋ ਰ੍ਯਃ ਕਸ਼੍ਚਿਦ੍ ਵਾਕ੍ਯਮੇਤੰਨ ਗ੍ਰੁʼਹ੍ਲਾਤਿ ਸ ਮਨੁਸ਼਼੍ਯਮ੍ ਅਵਜਾਨਾਤੀਤਿ ਨਹਿ ਯੇਨ ਸ੍ਵਕੀਯਾਤ੍ਮਾ ਯੁਸ਼਼੍ਮਦਨ੍ਤਰੇ ਸਮਰ੍ਪਿਤਸ੍ਤਮ੍ ਈਸ਼੍ਵਰਮ੍ ਏਵਾਵਜਾਨਾਤਿ|
9 Men um broderkjærleiken treng de ikkje til at nokon skriv til dykk; for de er sjølve lærde av Gud til å elska kvarandre;
ਭ੍ਰਾਤ੍ਰੁʼਸ਼਼ੁ ਪ੍ਰੇਮਕਰਣਮਧਿ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਨ੍ ਪ੍ਰਤਿ ਮਮ ਲਿਖਨੰ ਨਿਸ਼਼੍ਪ੍ਰਯੋਜਨੰ ਯਤੋ ਯੂਯੰ ਪਰਸ੍ਪਰੰ ਪ੍ਰੇਮਕਰਣਾਯੇਸ਼੍ਵਰਸ਼ਿਕ੍ਸ਼਼ਿਤਾ ਲੋਕਾ ਆਧ੍ਵੇ|
10 for de gjer det og mot alle brørne i heile Makedonia. Men me legg dykk på hjarta, brør, at de alt meir må fremdast deri
ਕ੍ਰੁʼਤ੍ਸ੍ਨੇ ਮਾਕਿਦਨਿਯਾਦੇਸ਼ੇ ਚ ਯਾਵਨ੍ਤੋ ਭ੍ਰਾਤਰਃ ਸਨ੍ਤਿ ਤਾਨ੍ ਸਰ੍ੱਵਾਨ੍ ਪ੍ਰਤਿ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਭਿਸ੍ਤਤ੍ ਪ੍ਰੇਮ ਪ੍ਰਕਾਸ਼੍ਯਤੇ ਤਥਾਪਿ ਹੇ ਭ੍ਰਾਤਰਃ, ਵਯੰ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਨ੍ ਵਿਨਯਾਮਹੇ ਯੂਯੰ ਪੁਨ ਰ੍ਬਹੁਤਰੰ ਪ੍ਰੇਮ ਪ੍ਰਕਾਸ਼ਯਤ|
11 og setja dykkar æra i å liva stilt og taka vare på dykkar eigne saker og arbeida med henderne, som me hev bode dykk,
ਅਪਰੰ ਯੇ ਬਹਿਃਸ੍ਥਿਤਾਸ੍ਤੇਸ਼਼ਾਂ ਦ੍ਰੁʼਸ਼਼੍ਟਿਗੋਚਰੇ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਕਮ੍ ਆਚਰਣੰ ਯਤ੍ ਮਨੋਰਮ੍ਯੰ ਭਵੇਤ੍ ਕਸ੍ਯਾਪਿ ਵਸ੍ਤੁਨਸ਼੍ਚਾਭਾਵੋ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਕੰ ਯੰਨ ਭਵੇਤ੍,
12 so de må ferdast sømeleg med deim som er utanfor, og ikkje trenga til nokon.
ਏਤਦਰ੍ਥੰ ਯੂਯਮ੍ ਅਸ੍ਮੱਤੋ ਯਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ਮ੍ ਆਦੇਸ਼ੰ ਪ੍ਰਾਪ੍ਤਵਨ੍ਤਸ੍ਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੰ ਨਿਰ੍ਵਿਰੋਧਾਚਾਰੰ ਕਰ੍ੱਤੁੰ ਸ੍ਵਸ੍ਵਕਰ੍ੰਮਣਿ ਮਨਾਂਮਿ ਨਿਧਾਤੁੰ ਨਿਜਕਰੈਸ਼੍ਚ ਕਾਰ੍ੱਯੰ ਸਾਧਯਿਤੁੰ ਯਤਧ੍ਵੰ|
13 Men eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um deim som er avsovna, so de ikkje skal syrgja liksom dei andre, som ikkje hev nokor von.
ਹੇ ਭ੍ਰਾਤਰਃ ਨਿਰਾਸ਼ਾ ਅਨ੍ਯੇ ਲੋਕਾ ਇਵ ਯੂਯੰ ਯੰਨ ਸ਼ੋਚੇਧ੍ਵੰ ਤਦਰ੍ਥੰ ਮਹਾਨਿਦ੍ਰਾਗਤਾਨ੍ ਲੋਕਾਨਧਿ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਕਮ੍ ਅਜ੍ਞਾਨਤਾ ਮਯਾ ਨਾਭਿਲਸ਼਼੍ਯਤੇ|
14 So sant som me trur at Jesus døydde og stod upp, so skal og Gud ved Jesus føra deim som er avsovna saman med honom.
ਯੀਸ਼ੁ ਰ੍ਮ੍ਰੁʼਤਵਾਨ੍ ਪੁਨਰੁਥਿਤਵਾਂਸ਼੍ਚੇਤਿ ਯਦਿ ਵਯੰ ਵਿਸ਼੍ਵਾਸਮਸ੍ਤਰ੍ਹਿ ਯੀਸ਼ੁਮ੍ ਆਸ਼੍ਰਿਤਾਨ੍ ਮਹਾਨਿਦ੍ਰਾਪ੍ਰਾਪ੍ਤਾਨ੍ ਲੋਕਾਨਪੀਸ਼੍ਵਰੋ(ਅ)ਵਸ਼੍ਯੰ ਤੇਨ ਸਾਰ੍ੱਧਮ੍ ਆਨੇਸ਼਼੍ਯਤਿ|
15 For dette segjer me dykk med eit ord av Herren, at me som liver, som vert att til dess Herren kjem, ikkje skal koma i fyrevegen for deim som er avsovna;
ਯਤੋ(ਅ)ਹੰ ਪ੍ਰਭੋ ਰ੍ਵਾਕ੍ਯੇਨ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਨ੍ ਇਦੰ ਜ੍ਞਾਪਯਾਮਿ; ਅਸ੍ਮਾਕੰ ਮਧ੍ਯੇ ਯੇ ਜਨਾਃ ਪ੍ਰਭੋਰਾਗਮਨੰ ਯਾਵਤ੍ ਜੀਵਨ੍ਤੋ(ਅ)ਵਸ਼ੇਕ੍ਸ਼਼੍ਯਨ੍ਤੇ ਤੇ ਮਹਾਨਿਦ੍ਰਿਤਾਨਾਮ੍ ਅਗ੍ਰਗਾਮਿਨੋਨ ਨ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਨ੍ਤਿ;
16 for Herren sjølv skal koma ned frå himmelen med bjodande rop, med yverengels røyst og med Guds basun, for dei som er avlidne i Kristus, skal fyrst standa upp;
ਯਤਃ ਪ੍ਰਭੁਃ ਸਿੰਹਨਾਦੇਨ ਪ੍ਰਧਾਨਸ੍ਵਰ੍ਗਦੂਤਸ੍ਯੋੱਚੈਃ ਸ਼ਬ੍ਦੇਨੇਸ਼੍ਵਰੀਯਤੂਰੀਵਾਦ੍ਯੇਨ ਚ ਸ੍ਵਯੰ ਸ੍ਵਰ੍ਗਾਦ੍ ਅਵਰੋਕ੍ਸ਼਼੍ਯਤਿ ਤੇਨ ਖ੍ਰੀਸ਼਼੍ਟਾਸ਼੍ਰਿਤਾ ਮ੍ਰੁʼਤਲੋਕਾਃ ਪ੍ਰਥਮਮ੍ ਉੱਥਾਸ੍ਯਾਨ੍ਤਿ|
17 so skal me som liver, som vert att, saman med deim verta rykte i skyer upp i lufti til å møta Herren, og so skal me alltid vera med Herren.
ਅਪਰਮ੍ ਅਸ੍ਮਾਕੰ ਮਧ੍ਯੇ ਯੇ ਜੀਵਨ੍ਤੋ(ਅ)ਵਸ਼ੇਕ੍ਸ਼਼੍ਯਨ੍ਤੇ ਤ ਆਕਾਸ਼ੇ ਪ੍ਰਭੋਃ ਸਾਕ੍ਸ਼਼ਾਤ੍ਕਰਣਾਰ੍ਥੰ ਤੈਃ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਮੇਘਵਾਹਨੇਨ ਹਰਿਸ਼਼੍ਯਨ੍ਤੇ; ਇੱਥਞ੍ਚ ਵਯੰ ਸਰ੍ੱਵਦਾ ਪ੍ਰਭੁਨਾ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਸ੍ਥਾਸ੍ਯਾਮਃ|
18 So trøysta då kvarandre med desse ord!
ਅਤੋ ਯੂਯਮ੍ ਏਤਾਭਿਃ ਕਥਾਭਿਃ ਪਰਸ੍ਪਰੰ ਸਾਨ੍ਤ੍ਵਯਤ|

< 1 Tessalonikerne 4 >