< 1 Tessalonikerne 3 >

1 Difor, då me ikkje lenger kunde halda det ut, rådde me oss til å verta åleine att i Aten,
Natalije, setiweza ajimbe haui tasebheleje whalishinza asagale hula waasene tibhene.
2 og me sende Timoteus, vår bror og Guds tenar i Kristi evangelium, til å styrkja dykk og påminna dykk um dykkar tru,
Tatumile oTimotheo, oholowetu obhomba mbombo wangolobhe widalailyeizu lya Kiristi, abhapelu. Enguvu na bhapomezye, afwatawe nolweteholwetu.
3 at ikkje nokon skulde verta ustød i desse trengslor. De veit sjølve at me er sette til det;
Twabhombile ega afataneje asahabhe yayonti, owayete afatawaje, amayemba ega aje mwemwe mmenye aje tisaluliwe whelii.
4 for då me var hjå dykk, sagde me dykk fyreåt at me skulde lida trengslor, so som det og gjekk, og som de veit.
Lyoli natalinatali pandemo namwe tatalile bhabhozye, ajetalipepe apate, amayemba Ego yafumiele nashisammanya.
5 Difor sende eg og bod, då eg ikkje lenger kunde halda det ut, so eg kunde få vita um dykkar tru, um freistaren skulde ha freista dykk, og vårt arbeid skulde verta til unyttes.
Nautele nehalije sembwezizye ajimbe, ehatumile nkemanyeaje olweteho lwenyuiaje abhajelile nahwashi. Abhajelile nembombo yetu yabhawene.
6 Men no, då Timoteus er komen til oss frå dykk og hev bore oss godt bod um dykkar tru og kjærleik, og at de alltid hev oss i venlegt minne og lengtar etter å sjå oss, liksom me etter dykk,
Lelo o Timotheo ahenzele hule afume hulimwe, atiletela enongwa enyinga. Enzyewomi noluganano lwenyu, atibholeleje, mlinekombosyo. Enyiza enzyetu, naje mgeneandole nashi ate, nate tizilishe abhalole amwe.
7 so er me dermed trøysta yver dykk, brør, i all vår trengsla og naud, ved dykkar tru.
Afatane esho bhaholo tawisobhezye tee, namwe afwatawaje olweteho lwenyu, netabu namayemba getugonti.
8 For no liver me, so framt de stend faste i Herren.
Wheshi tihwizya nkashelemwemelee shinzawagosi,
9 For kva takk kann me gjeva Gud att for dykk, for all den gleda som me kjenner yver dykk for vår Guds åsyn,
Eshi tisombezye nsombeshi tipele, Ongolobhe hulimwe huluseshello lwonti hatilinaho: witagalila lyangolobhe pamwanya yenyu?
10 medan me natt og dag naudbed um å få sjå dykkar åsyn og bøta på det som endå vantar i dykkar tru?
Tibhalabha sana osiku napasanya aje tiwezye agolole amasogenyu nabhonjezye hahatapuohe hulweteho lwenyo.
11 Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår veg til dykk!
Ongolobhe wetu no Baba oMwanesho, nogosi wetu oYesu atilongozye idala lyetu lyonti. tifishehulimwe.
12 Og dykk gjere Herren fullrådde og ovrike på kjærleik til kvarandre og til alle, liksom me er det mot dykk,
Ongolobhe abhabheshe mwonjelele nameme hulugano nkamganana nabhagane abantu bhonti nashisatibhabhombela amwe.
13 for at han kann styrkja hjarto dykkar, so de vert ulastelege i heilagdom for vår Gud og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage!
Naabhombe eshi agapele eguvu amoyogetu gashanombuno uwinza witagalila lya Ngolobhe wetu nashi nayensaogosi wetu oYesu pandwemo na nagolosu bhakwe bhonti.

< 1 Tessalonikerne 3 >