1 Johannes 3

1 Sjå, kor stor kjærleik Faderen hev synt oss, at me skal kallast Guds born; og det er me. Difor kjenner ikkje verdi oss, av di ho ikkje kjenner honom.

Videte qualem charitatem dedit nobis Pater, ut filii Dei nominemur et simus. Propter hoc mundus non novit nos: quia non novit eum.

2 Mine kjære! No er me Guds born, og det er ikkje endå openberra kva me skal verta; me veit at når han vert openberra, då skal me verta honom like; for me skal sjå honom som han er.

Charissimi, nunc filii Dei sumus: et nondum apparuit quid erimus. Scimus quoniam cum apparuerit, similes ei erimus: quoniam videbimus eum sicuti est.

3 Og kvar den som hev denne voni til honom, han reinsar seg sjølv, liksom han er rein.

Et omnis, qui habet hanc spem in eo, sanctificat se, sicut et ille sanctus est.

4 Kvar den som gjer synd, han gjer og lovbrot, og syndi er lovbrot.

Omnis, qui facit peccatum, et iniquitatem facit: et peccatum est iniquitas.

5 Og de veit at han er openberra til å taka burt synderne, og det finst ikkje synd i honom.

Et scitis quia ille apparuit ut peccata nostra tolleret: et peccatum in eo non est.

6 Kvar den som vert verande i honom, syndar ikkje; kvar den som syndar, han hev ikkje set honom og ikkje kjent honom.

Omnis, qui in eo manet, non peccat: et omnis, qui peccat, non vidit eum, nec cognovit eum.

7 Born, lat ingen dåra dykk! den som gjer rettferd, er rettferdig, liksom han er rettferdig.

Filioli, nemo vos seducat. Qui facit iustitiam, iustus est: sicut et ille iustus est.

8 Den som gjer synd, er av djevelen; for djevelen syndar frå upphavet. Til det er Guds son openberra, at han skal gjera ende på djevelens verk.

Qui facit peccatum, ex diabolo est: quoniam ab initio diabolus peccat. In hoc apparuit Filius Dei, ut dissolvat opera diaboli.

9 Kvar den som er fødd av Gud, gjer ikkje synd; for hans sæde vert verande i honom, og han kann ikkje synda; for han er fødd av Gud.

Omnis, qui natus est ex Deo, peccatum non facit: quoniam semen ipsius in eo manet, et non potest peccare, quoniam ex Deo natus est.

10 På det kann ein kjenna Guds born og djevelens born: kvar den som ikkje gjer rettferd, er ikkje av Gud, og ikkje den heller som ikkje elskar bror sin.

In hoc manifesti sunt filii Dei, et filii diaboli. Omnis qui non est iustus, non est ex Deo, et qui non diligit fratrem suum:

11 For dette er den bodskapen som de høyrde frå upphavet, at me skal elska kvarandre;

quoniam hæc est annunciatio, quam audistis ab initio, ut diligatis alterutrum.

12 ikkje som Kain, som var av den vonde og drap bror sin. Og kvi drap han honom? Av di hans gjerningar var vonde, men hans brors gjerningar rettferdige.

Non sicut Cain, qui ex maligno erat, et occidit fratrem suum. Et propter quid occidit eum? Quoniam opera eius maligna erant: fratris autem eius, iusta.

13 Undra dykk ikkje, mine brør, um verdi hatar dykk!

Nolite mirari fratres, si odit vos mundus.

14 Me veit at me er gjengne yver frå dauden til livet, for me elskar brørne; den som ikkje elskar, vert verande i dauden.

Nos scimus quoniam translati sumus de morte ad vitam, quoniam diligimus fratres. Qui non diligit, manet in morte:

15 Kvar den som hatar bror sin, er ein manndråpar; og de veit at ingen manndråpar hev ævelegt liv verande i seg. (aiōnios g166)

omnis, qui odit fratrem suum, homicida est. Et scitis quoniam omnis homicida non habet vitam æternam in semetipso manentem. (aiōnios g166)

16 På det hev me lært å kjenna kjærleiken, at han sette livet til for oss; me er og skuldige til å setja livet til for brørne.

In hoc cognovimus charitatem Dei, quoniam ille animam suam pro nobis posuit: et nos debemus pro fratribus animas ponere.

17 Men den som hev gods i denne verdi og ser bror sin hava trong og let hjarta sitt att for honom, kor kann då kjærleiken til Gud vera i honom!

Qui habuerit substantiam huius mundi, et viderit fratrem suum necessitatem habere, et clauserit viscera sua ab eo: quomodo charitas Dei manet in eo?

18 Mine born, lat oss ikkje elska med ord eller med tunga, men i gjerning og sanning!

Filioli mei, non diligamus verbo, neque lingua, sed opere et veritate.

19 Og på dette skal me skyna at me er av sanningi, og so skal me roa hjarto våre for hans åsyn.

in hoc cognoscimus quoniam ex veritate sumus: et in conspectu eius suadebimus corda nostra.

20 For um enn hjarta fordømer oss, so er Gud større enn hjarta vårt og kjenner alle ting.

Quoniam si reprehenderit nos cor nostrum: maior est Deus corde nostro, et novit omnia.

21 Mine kjære! dersom hjarta ikkje fordømer oss, so hev me fritt mod for Gud,

Charissimi, si cor nostrum non reprehenderit nos, fiduciam habemus ad Deum:

22 og det som me bed um, fær me av honom; for me held hans bod og gjer det som er honom til hugnad.

et quidquid petierimus, accipiemus ab eo: quoniam mandata eius custodimus, et ea, quæ sunt placita coram eo, facimus.

23 Og dette er hans bod, at me skal tru på hans son Jesus Kristi namn og elska kvarandre, so som han baud oss.

Et hoc est mandatum eius: Ut credamus in nomine Filii eius Iesu Christi: et diligamus alterutrum, sicut dedit mandatum nobis.

24 Og den som held hans bod, han vert verande i honom og han i honom; og på dette veit me at han vert verande i oss, av den Ande som han hev gjeve oss.

Et qui servat mandata eius, in illo manet, et ipse in eo: et in hoc scimus quoniam manet in nobis de Spiritu, quem dedit nobis.