< 1 Korintierne 9 >

1 Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Am I not free? Am I not an emissary? Have I not seen Yeshua our Lord? Are you not my work in the Lord?
2 Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.
If to others I am not an emissary, yet at least I am to you; for you are the seal of my office of emissary in the Lord.
3 Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.
My defense to those who examine me is this.
4 Hev me ikkje rett til å eta og drikka?
Have we no right to eat and to drink?
5 Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?
Have we no right to take along a wife who is a believer, even as the rest of the emissaries, and the brothers of the Lord, and Kefa?
6 Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?
Or have only Barnabas and I no right to not work?
7 Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?
What soldier ever serves at his own expense? Who plants a vineyard, and does not eat of its fruit? Or who feeds a flock, and does not drink from the flock's milk?
8 Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?
Do I say these things according to human authority? Or does not the Law also say the same thing?
9 For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,
For it is written in the Law of Moses, "You shall not muzzle an ox while it treads out the grain." Is it for the oxen that God cares,
10 eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.
or does he say it assuredly for our sake? Yes, it was written for our sake, because he who plows ought to plow in hope, and he who threshes in the hope of having a share.
11 Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?
If we sowed to you spiritual things, is it a great thing if we reap your fleshly things?
12 Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.
If others partake of this right over you, do not we yet more? Nevertheless we did not use this right, but we bear all things, that we may cause no hindrance to the Good News of Messiah.
13 Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?
Do you not know that those who serve around sacred things eat from the things of the temple, and those who wait on the altar have their portion with the altar?
14 Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.
Even so the Lord ordained that those who proclaim the Good News should live from the Good News.
15 Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.
But I have used none of these things, and I do not write these things that it may be done so in my case; for I would rather die, than that anyone should make my boasting void.
16 For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!
For if I preach the Good News, I have nothing to boast about, because I am compelled to do this. Woe to me if I do not preach the Good News.
17 For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.
For if I do this of my own will, I have a reward. But if not of my own will, I have a stewardship entrusted to me.
18 Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.
What then is my reward? That, when I preach the Good News, I may present the Good News without charge, so as not to abuse my authority in the Good News.
19 For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.
For though I was free from all, I brought myself under bondage to all, that I might gain the more.
20 Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;
To the Jews I became as a Jew, that I might gain Jews; to those who are under the law, as under the law, not being myself under the law, that I might gain those who are under the law;
21 for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.
to those who are without law, as without law (not being without law toward God, but under law toward Messiah), that I might win those who are without law.
22 For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.
To the weak I became as weak, that I might gain the weak. I have become all things to all people, that I may by all means save some.
23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.
Now I do all things for the sake of the Good News, that I may be a joint partaker of it.
24 Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!
Do you not know that those who run in a race all run, but one receives the prize? Run like that, that you may win.
25 Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.
Now everyone who competes in the games exercises self-control in all things. Now they do it to receive a corruptible crown, but we an incorruptible.
26 So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.
I therefore run like that, as not uncertainly. I fight like that, as not beating the air,
27 Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.
but I beat my body and bring it into submission, lest by any means, after I have preached to others, I myself should be rejected.

< 1 Korintierne 9 >