1 Korintierne 8
1 Men vedkomande avgudsoffer, so veit me at me alle hev kunnskap. - Kunnskapen blæs upp, men kjærleiken byggjer upp.
But concerning things sacrificed to idols, we know, (for we all have knowledge: knowledge puffs up, but love edifies.
2 Um nokon tykkjest kjenna noko, han hev aldri kjent noko soleis som ein skal kjenna det.
If any one think he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know [it].
3 Men um nokon elskar Gud, so er han kjend av honom. -
But if any one love God, he is known of him):
4 Vedkomande eting av avgudsoffer, so veit me at ingen avgud i verdi er til, og at det finst ingen annan Gud enn ein.
— concerning then the eating of things sacrificed to idols, we know that an idol [is] nothing in [the] world, and that there [is] no other God save one.
5 For um det og er dei som vert kalla gudar anten i himmelen eller på jordi - som det er mange gudar og mange herrar -
For and if indeed there are [those] called gods, whether in heaven or on earth, (as there are gods many, and lords many, )
6 so finst det då for oss berre ein Gud, Faderen, som alle ting er av, og me til honom, og ein Herre, Jesus Kristus, som alle ting er til ved, og me ved honom.
yet to us [there is] one God, the Father, of whom all things, and we for him; and one Lord, Jesus Christ, by whom [are] all things, and we by him.
7 Men den kunnskap er ikkje hjå alle; men sume gjer seg endå samvit for avguden skuld og et det som avgudsoffer, og då samvitet deira er veikt, vert det ureint.
But knowledge [is] not in all: but some, with conscience of the idol, until now eat as of a thing sacrificed to idols; and their conscience, being weak, is defiled.
8 Men mat gjev oss ikkje verd for Gud; korkje vinn me noko um me et, eller taper noko um me ikkje et.
But meat does not commend us to God; neither if we should not eat do we come short; nor if we should eat have we an advantage.
9 Men sjå til at ikkje denne fridomen dykkar vert til støyt for dei veike!
But see lest anywise this your right [to eat] itself be a stumbling-block to the weak.
10 For um nokon ser deg som hev kunnskap sitja til bords i avgudshuset, vert då ikkje samvitet hjå honom som er veik, tilstyrkt til å eta avgudsoffer?
For if any one see thee, who hast knowledge, sitting at table in an idol-house, shall not his conscience, he being weak, be emboldened to eat the things sacrificed to the idol?
11 Og den veike bror, som Kristus døydde for, vert då fortapt for din kunnskap skuld!
and the weak [one], the brother for whose sake Christ died, will perish through thy knowledge.
12 Men når de soleis syndar imot brørne og sårar deira veike samvit, so syndar de mot Kristus.
Now, thus sinning against the brethren, and wounding their weak conscience, ye sin against Christ.
