< 1 Korintierne 7 >

1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
I now deal with the subjects mentioned in your letter. It is well for a man to abstain altogether from marriage.
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
But because there is so much fornication every man should have a wife of his own, and every woman should have a husband.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
Let a man pay his wife her due, and let a woman also pay her husband his.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
A married woman is not mistress of her own person: her husband has certain rights. In the same way a married man is not master of his own person: his wife has certain rights.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
Do not refuse one another, unless perhaps it is just for a time and by mutual consent, so that you may devote yourselves to prayer and may then associate again; lest the Adversary begin to tempt you because of your deficiency in self-control.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
Thus much in the way of concession, not of command.
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
Yet I would that everybody lived as I do; but each of us has his own special gift from God--one in one direction and one in another.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
But I tell the unmarried, and women who are widows, that it is well for them to remain as I am.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
If, however, they cannot maintain self-control, by all means let them marry; for marriage is better than the fever of passion.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
But to those already married my instructions are--yet not mine, but the Lord's--that a wife is not to leave her husband;
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
or if she has already left him, let her either remain as she is or be reconciled to him; and that a husband is not to send away his wife.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
To the rest it is I who speak--not the Lord. If a brother has a wife who is an unbeliever, and she consents to live with him, let him not send her away.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
And a woman who has an unbelieving husband--if he consents to live with her, let her not separate from him.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
For, in such cases, the unbelieving husband has become--and is--holy through union with a Christian woman, and the unbelieving wife is holy through union with a Christian brother. Otherwise your children would be unholy, but in reality they have a place among God's people.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
If, however, the unbeliever is determined to leave, let him or her do so. Under such circumstances the Christian man or woman is no slave; God has called us to live lives of peace.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
For what assurance have you, O woman, as to whether you will save your husband? Or what assurance have you, O man, as to whether you will save your wife?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
Only, whatever be the condition in life which the Lord has assigned to each individual--and whatever the condition in which he was living when God called him--in that let him continue.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
This is what I command in all the Churches. Was any one already circumcised when called? Let him not have recourse to the surgeons. Was any one uncircumcised when called? Let him remain uncircumcised.
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing: obedience to God's commandments is everything.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
Whatever be the condition in life in which a man was, when he was called, in that let him continue.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
Were you a slave when God called you? Let not that weigh on your mind. And yet if you can get your freedom, take advantage of the opportunity.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
For a Christian, if he was a slave when called, is the Lord's freed man, and in the same way a free man, if called, becomes the slave of Christ.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
You have all been redeemed at infinite cost: do not become slaves to men.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
Where each one stood when he was called, there, brethren, let him still stand--close to God.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
Concerning unmarried women I have no command to give you from the Lord; but I offer you my opinion, which is that of a man who, through the Lord's mercy, is deserving of your confidence.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
I think then that, taking into consideration the distress which is now upon us, it is well for a man to remain as he is.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
Are you bound to a wife? Do not seek to get free. Are you free from the marriage bond? Do not seek for a wife.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
Yet if you marry, you have not sinned; and if a maiden marries, she has not sinned. Such people, however, will have outward trouble. But I am for sparing you.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
Yet of this I warn you, brethren: the time has been shortened--so that henceforth those who have wives should be as though they had none,
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
those who weep as though they did not weep, those who rejoice as though they did not rejoice, those who buy as though they did not possess,
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
and those who use the world as not using it to the full. For the world as it now exists is passing away.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
And I would have you free from worldly anxiety. An unmarried man concerns himself with the Lord's business--how he shall please the Lord;
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
but a married man concerns himself with the business of the world--how he shall please his wife.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
There is a difference too between a married and an unmarried woman. She who is unmarried concerns herself with the Lord's business--that she may be holy both in body and spirit; but the married woman concerns herself with the business of the world--how she shall please her husband.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
Thus much I say in your own interest; not to lay a trap for you, but to help towards what is becoming, and enable you to wait on the Lord without distraction.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
If, however, a father thinks he is acting unbecomingly towards his still unmarried daughter if she be past the bloom of her youth, and so the matter is urgent, let him do what she desires; he commits no sin; she and her suitor should be allowed to marry.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
But if a father stands firm in his resolve, being free from all external constraint and having a legal right to act as he pleases, and in his own mind has come to the decision to keep his daughter unmarried, he will do well.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
So that he who gives his daughter in marriage does well, and yet he who does not give her in marriage will do better.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
A woman is bound to her husband during the whole period that he lives; but if her husband dies, she is at liberty to marry whom she will, provided that he is a Christian.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.
But in my judgement, her state is a more enviable one if she remains as she is; and I also think that I have the Spirit of God.

< 1 Korintierne 7 >