1 Korintierne 5
1 Der gjeng allfares ord um hor hjå dykk, og det slikt hor, som ikkje ein gong vert nemnt hjå heidningarne, at ein held seg med kona åt far sin.
It is reported commonly [that there is] lewdness among you, and such lewdness as is not so much as named among the Gentiles, that one should have his father's wife.
2 Og de blæs dykk upp, endå de langt heller skulde syrgja, so den som hev gjort denne gjerningi, kunde verta støytt ifrå dykk!
And ye are puffed up, and have not rather mourned, that he who hath done this deed might be taken away from among you.
3 For eg, som vel er fråverande med likamen, men nærverande med åndi, eg hev alt dømt, som eg var nærverande, at den som hev gjort dette,
For I verily, as absent in body, but present in spirit, have judged already as though I were present, [concerning] him that hath so done this deed,
4 han skal i vår Herre Jesu Kristi namn, med di de og mi ånd kjem saman i vår Herre Jesu Kristi kraft,
In the name of our Lord Jesus Christ, when ye are assembled, and my spirit, with the power of our Lord Jesus Christ,
5 verta yvergjeven til Satan til tyning av kjøtet, so åndi kann verta frelst på Herren Jesu dag.
To deliver such one to Satan for the destruction of the flesh, that the spirit may be saved in the day of the Lord Jesus.
6 Det er ikkje fagert det som de rosar dykk av. Veit de ikkje, at ein liten surdeig syrer heile deigen?
Your boasting [is] not good. Know ye not, that a little leaven leaveneth the whole lump?
7 Reinsa difor ut den gamle surdeigen, so de kann vera ny deig, liksom de er usyrde; for ogso vårt påskelamb er slagta: Kristus.
Cleanse out therefore the old leaven, that ye may be a new lump, as ye are unleavened. For even Christ our passover is sacrificed for us:
8 Lat oss so halda helg, ikkje med gamall surdeig, ikkje med vondskap og argskaps surdeig, men med reinleiks og sannings usyrde brød!
Therefore let us keep the feast, not with old leaven, neither with the leaven of malice and wickedness; but with the unleavened [bread] of sincerity and truth.
9 Eg skriv til dykk i brevet, at de ikkje skulde hava umgjenge med horkarar,
I have written to you in this epistle, not to associate with persons guilty of lewdness:
10 og då meinte eg ikkje horkararne av denne verdi i det heile, eller giruge eller røvarar eller avgudsdyrkarar, for elles laut de ganga ut or verdi;
Yet not altogether with lewd persons of this world, or with the covetous, or extortioners, or with idolaters: for then ye must needs go out of the world.
11 men eg skreiv til dykk at de ikkje skal hava umgjenge med nokon, som er kalla bror og er ein horkar eller girug eller avgudsdyrkar eller baktalar eller drikkar eller røvar, so de ikkje ein gong et i saman med honom.
But now I have written to you not to keep company, if any man that is called a brother is a lewd person, or covetous, or an idolater, or a railer, or a drunkard, or an extortioner: with such person no not to eat.
12 For kva hev vel eg med å døma deim som er utanfor? Dømer ikkje de og berre dei som er innanfor?
For what have I to do to judge them also that are without? do ye not judge them that are within?
13 men Gud skal døma deim som er utanfor. So støyt då ut den vonde frå dykk sjølve!
But them that are without God judgeth. Therefore put away from among yourselves that wicked person.
