1 Korintierne 4
1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
As for us Apostles, let any one take this view of us--we are Christ's officers, and stewards of God's secret truths.
2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
This being so, it follows that fidelity is what is required in stewards.
3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
I however am very little concerned at undergoing your scrutiny, or that of other men; in fact I do not even scrutinize myself.
4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
Though I am not conscious of having been in any way unfaithful, yet I do not for that reason stand acquitted; but He whose scrutiny I must undergo is the Lord.
5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
Therefore form no premature judgements, but wait until the Lord returns. He will both bring to light the secrets of darkness and will openly disclose the motives that have been in people's hearts; and then the praise which each man deserves will come to him from God.
6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
In writing this much, brethren, with special reference to Apollos and myself, I have done so for your sakes, in order to teach you by our example what those words mean, which say, "Nothing beyond what is written!" --so that you may cease to take sides in boastful rivalry, for one teacher against another.
7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
Why, who gives you your superiority, my brother? Or what have you that you did not receive? And if you really did receive it, why boast as if this were not so?
8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
Every one of you already has all that heart can desire; already you have grown rich; without waiting for us, you have ascended your thrones! Yes indeed, would to God that you had ascended your thrones, that we also might reign with you!
9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
God, it seems to me, has exhibited us Apostles last of all, as men condemned to death; for we have come to be a spectacle to all creation--alike to angels and to men.
10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
We, for Christ's sake, are labeled as "foolish"; you, as Christians, are men of shrewd intelligence. We are mere weaklings: you are strong. You are in high repute: we are outcasts.
11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
To this very moment we endure both hunger and thirst, with scanty clothing and many a blow.
12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
Homes we have none. Wearily we toil, working with our own hands. When reviled, we bless; when persecuted, we bear it patiently;
13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
when slandered, we try to conciliate. We have come to be regarded as the mere dirt and filth of the world--the refuse of the universe, even to this hour.
14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
I am not writing all this to shame you, but I am offering you advice as my dearly-loved children.
15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
For even if you were to have ten thousand spiritual instructors--for all that you could not have several fathers. It is I who in Christ Jesus became your father through the Good News.
16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
I entreat you therefore to become like me.
17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
For this reason I have sent Timothy to you. Spiritually he is my dearly-loved and faithful child. He will remind you of my habits as a Christian teacher--the manner in which I teach everywhere in every Church.
18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
But some of you have been puffed up through getting the idea that I am not coming to Corinth.
19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
But, if the Lord is willing, I shall come to you without delay; and then I shall know not the fine speeches of these conceited people, but their power.
20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
For Apostolic authority is not a thing of words, but of power.
21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
Which shall it be? Shall I come to you with a rod, or in a loving and tender spirit?
