< 1 Korintierne 3 >

1 Og eg, brør, kunde ikkje tala til dykk som til åndelege, men berre som til kjøtlege, som til nyfødingar i Kristus.
Und ich, Brüder, konnte nicht zu euch reden als zu Geistlichen, sondern als zu Fleischlichen, [Eig. Fleischernen] als zu Unmündigen in Christo.
2 Eg gav dykk mjølk å drikka og ikkje fast føda; for de tolde det ikkje endå. Ja, de toler det ikkje enno,
Ich habe euch Milch zu trinken gegeben, nicht Speise; denn ihr vermochtet es noch nicht; aber ihr vermöget es auch jetzt noch nicht,
3 for de er enno kjøtlege; for når det er ovund og trætta millom dykk, er de då ikkje kjøtlege og ferdast på menneskjevis?
denn ihr seid noch fleischlich. Denn da Neid [O. Eifersucht] und Streit unter euch ist, seid ihr nicht fleischlich und wandelt nach Menschenweise?
4 For når ein segjer: «Eg held meg til Paulus, » og ein annan: «Eg til Apollos», er de ikkje då menneskje?
Denn wenn einer sagt: Ich bin des Paulus; der andere aber: Ich des Apollos; seid ihr nicht menschlich? [W. Menschen]
5 Kva er då Apollos, og kva er Paulus? Tenarar som de kom til trui ved, og det etter som Herren gav kvar for seg.
Wer ist denn Apollos, und wer Paulus? Diener, durch welche ihr geglaubt habt, und zwar wie der Herr einem jeden gegeben hat.
6 Eg planta, Apollos vatna; men Gud gav vokster.
Ich habe gepflanzt, Apollos hat begossen, Gott aber hat das Wachstum gegeben.
7 So er no korkje den noko som planter, eller den som vatnar, men Gud som gjev vokster.
Also ist weder der da pflanzt etwas, noch der da begießt, sondern Gott, der das Wachstum gibt.
8 Den som plantar, og den som vatnar, er eitt, men kvar skal få si eigi løn etter sitt eige arbeid.
Der aber pflanzt und der begießt, sind eins; ein jeder aber wird seinen eigenen Lohn empfangen nach seiner eigenen Arbeit. [O. Mühe]
9 For me er Guds medarbeidarar, de er Guds åkerland, Guds bygnad.
Denn wir sind Gottes Mitarbeiter; Gottes Ackerfeld, [O. Ackerwerk] Gottes Bau seid ihr.
10 Etter den Guds nåde som er meg gjeven, hev eg lagt grunnvoll som ein vis byggmeister, men ein annan byggjer uppå; men kvar sjå til, korleis han byggjer uppå!
Nach der Gnade Gottes, die mir gegeben ist, habe ich als ein weiser Baumeister den Grund gelegt; ein anderer aber baut darauf; ein jeder aber sehe zu, wie er darauf baut.
11 For annan grunnvoll kann ingen leggja enn den som er lagd, det er Jesus Kristus.
Denn einen anderen Grund kann niemand legen, außer dem, der gelegt ist, [Eig. der da liegt] welcher ist Jesus Christus.
12 Men um nokon byggjer på denne grunnvollen med gull, sylv, dyre steinar, tre, høy, strå,
Wenn aber jemand auf diesen Grund baut Gold, Silber, köstliche Steine, Holz, Heu, Stroh,
13 då skal kvar manns verk verta synbert; for dagen skal syna det, for han vert openberra med eld; og korleis kvar manns verk er, det skal elden prøva.
so wird das Werk eines jeden offenbar werden, denn der Tag wird es klar machen, weil er in Feuer geoffenbart wird; und welcherlei das Werk eines jeden ist, wird das Feuer bewähren.
14 Um nokon manns verk som han bygde, stend seg, so skal han få løn;
Wenn das Werk jemandes bleiben wird, das er darauf gebaut hat, so wird er Lohn empfangen;
15 um nokon manns verk brenn upp, so skal han missa henne; sjølv skal han då verta frelst, men so som gjenom eld.
wenn das Werk jemandes verbrennen wird, so wird er Schaden leiden, er selbst aber wird gerettet werden, doch so wie durchs Feuer.
16 Veit de ikkje at de er Guds tempel, og Guds Ande bur i dykk?
Wisset ihr nicht, daß ihr Gottes Tempel seid und der Geist Gottes in [O. unter] euch wohnt?
17 Tyner nokon Guds tempel, honom skal Gud tyna; for heilagt er Guds tempeler, og det er de.
Wenn jemand den Tempel Gottes verdirbt, den wird Gott verderben; denn der Tempel Gottes ist heilig, und solche seid ihr.
18 Ingen dåre seg sjølv! Um nokon millom dykk tykkjest vera vis i denne verdi, lat honom verta ei dåre, so han kann verta vis! (aiōn g165)
Niemand betrüge sich selbst. Wenn jemand unter euch sich dünkt, weise zu sein in diesem Zeitlauf, so werde er töricht, auf daß er weise werde. (aiōn g165)
19 For visdomen som høyrer denne verdi til, er dårskap for Gud. For det stend skrive: «Han fangar dei vise i deira sløgd, »
Denn die Weisheit dieser Welt ist Torheit bei Gott; denn es steht geschrieben: "Der die Weisen erhascht in ihrer List". [Hiob 5,13]
20 og atter: «Herren kjenner tankarne hjå dei vise, at dei er fåfengde.»
Und wiederum: "Der Herr kennt die Überlegungen der Weisen, daß sie eitel sind". [Ps. 94,11]
21 Difor skal ingen rosa seg av menneskje; for alt høyrer dykk til,
So rühme sich denn niemand der Menschen, [Eig. in Menschen] denn alles ist euer.
22 anten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, anten det er verdi eller liv eller daude, anten det er det som no er, eller det som koma skal: alt høyrer dykk til;
Es sei Paulus oder Apollos oder Kephas, es sei Welt oder Leben oder Tod, es sei Gegenwärtiges oder Zukünftiges: alles ist euer,
23 men de høyrer Kristus til, og Kristus høyrer Gud til.
ihr aber seid Christi, Christus aber ist Gottes.

< 1 Korintierne 3 >