1 Korintierne 2

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.

And I brethren when I came to you came not in gloriousnes of wordes or of wysdome shewynge vnto you the testimony of God.

2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.

Nether shewed I my selfe that I knewe eny thinge amonge you save Iesus Christ eve the same that was crucified.

3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.

And I was amoge you in weaknes and in feare and in moche treblinge.

4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,

And my wordes and my preachinge were not with entysynge wordes of manes wysdome: but in shewinge of ye sprete and of power

5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.

that youre fayth shuld not stonde in ye wysdome of me but in yt power of God.

6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)

That we speake of is wysdome amonge them that are perfecte: not the wysdome of this worlde nether of the rulars of this worlde (which go to nought) (aiōn g165)

7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)

but we speake ye wysdome of God which is in secrete and lieth hyd which God ordeyned before the worlde vnto oure glory: (aiōn g165)

8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)

which wysdome none of ye rulars of the worlde knewe. For had they knowe it they wolde not have crucified the Lorde of glory. (aiōn g165)

9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»

But as it is written: The eye hath not sene and the eare hath not hearde nether have entred into the herte of man ye thinges which God hath prepared for them that love him.

10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.

But God hath opened them vnto vs by his sprete. For ye sprete searcheth all thinges ye the bottome of Goddes secretes.

11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.

For what man knoweth the thinges of a ma: save ye sprete of a man which is with in him? Even so ye thinges of God knoweth no man but ye sprete of god.

12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,

And we have not receaved the sprete of ye worlde: but the sprete which cometh of god for to knowe the thinges that are geve to vs of god

13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.

which thinges also we speake not in the conynge wordes of manes wysdome but with the conynge wordes of the holy goost makynge spretuall coparesons of spretuall thinges.

14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.

For ye naturall man perceaveth not the thinges of the sprete of god. For they are but folysshnes vnto him. Nether can he perceave them because he is spretually examined.

15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.

But he that is spretuall discusseth all thinges: yet he him selfe is iudged of no ma.

16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.

For who knoweth the mynde of the Lorde other who shall informe him? But we vnderstonde the mynde of Christ.