1 Korintierne 2

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.

And so, brothers, when I came to you, announcing to you the testimony of Christ, I did not bring exalted words or lofty wisdom.

2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.

For I did not judge myself to know anything among you, except Jesus Christ, and him crucified.

3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.

And I was with you in weakness, and in fear, and with much trembling.

4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,

And my words and preaching were not the persuasive words of human wisdom, but were a manifestation of the Spirit and of virtue,

5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.

so that your faith would not be based on the wisdom of men, but on the virtue of God.

6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)

Now, we do speak wisdom among the perfect, yet truly, this is not the wisdom of this age, nor that of the leaders of this age, which shall be reduced to nothing. (aiōn g165)

7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)

Instead, we speak of the wisdom of God in a mystery which has been hidden, which God predestined before this age for our glory, (aiōn g165)

8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)

something that none of the leaders of this world have known. For if they had known it, they would never have crucified the Lord of glory. (aiōn g165)

9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»

But this is just as it has been written: “The eye has not seen, and the ear has not heard, nor has it entered into the heart of man, what things God has prepared for those who love him.”

10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.

But God has revealed these things to us through his Spirit. For the Spirit searches all things, even the depths of God.

11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.

And who can know the things that are of a man, except the spirit which is within that man? So also, no one knows the things which are of God, except the Spirit of God.

12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,

But we have not received the spirit of this world, but the Spirit who is of God, so that we may understand the things that have been given to us by God.

13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.

And we are also speaking of these things, not in the learned words of human wisdom, but in the doctrine of the Spirit, bringing spiritual things together with spiritual things.

14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.

But the animal nature of man does not perceive these things that are of the Spirit of God. For it is foolishness to him, and he is not able to understand it, because it must be examined spiritually.

15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.

But the spiritual nature of man judges all things, and he himself may be judged by no man.

16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.

For who has known the mind of the Lord, so that he may instruct him? But we have the mind of Christ.