1 Korintierne 15
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
I make known now to you, brothers, the gospel that I evangelised to you, which also you received, in which also you have stood
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
through which also you are being saved, to the word I evangelised to you if you hold fast, unless only except in vain you have believed.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
I delivered for to you in [the] foremost what also I received that Christ died for the sins of us according to the Scriptures
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
and that He was buried and that He has been raised on the day the third according to the Scriptures
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
and that He appeared to Cephas, then to the Twelve.
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
Thereafter He appeared to above five hundred brothers at once of whom the greater part remain until now, some however (and *k) were fallen asleep.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
Then He appeared to James, then to the apostles all.
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
Last then of all as an untimely birth He appeared also to me. also to me.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
I myself for am the least of the apostles who not am fit to be called an apostle, because I persecuted the church of God;
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
By [the] grace however of God I am what I am, and the grace of Him toward me myself not void has been, Rather more excessive than them all I toiled, not I myself however, but the grace of God that [was] with me myself.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Whether therefore I myself or they, thus we preach and thus you believed.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
If now Christ is preached that out from [the] dead He has been raised, how say among you some that a resurrection of [the] dead not there is?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
If however a resurrection of [the] dead not there is, neither Christ has been raised;
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
if then Christ not has been raised, [is] void then (also *no) the preaching of us, void (now *k) also the faith (of you. *NK+O)
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
We are found then also false witnesses of God, because we have witnessed concerning God that He raised up Christ whom not He has raised if indeed if indeed then [the] dead not are raised;
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
If for [the] dead not are raised, neither Christ has been raised;
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
if then Christ not has been raised, [is] futile the faith of you (is; *o) still you are in the sins of you;
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
Then also those having fallen asleep in Christ have perished.
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If in life this in Christ already hoping we are only, more to be pitied than all men we are.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
Now however Christ has been raised out from [the] dead, firstfruit of those having fallen asleep (he became. *K)
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
Since for through a man [came] death also through a man resurrection of [the] dead.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For as indeed in Adam all die, so also in Christ all will be made alive.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
each however in the own order: [the] firstfruit Christ, then those of Christ at the coming of Him;
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
then the end, when (He may hand over *N+k+o) the kingdom to the God and Father, when He may have annulled all dominion and all authority and power;
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
It behooves for Him to reign until that (when *k) He may have put all the enemies under the feet of Him.
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
[The] last enemy to be abolished [is] death.
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
All things for He has put in subjection under the feet of Him; When however it may be said that all things have been put in subjection, [it is] evident that [is] excepted the [One who] having put in subjection to Him all things;
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
When now shall have been subjected to Him all things, then also Himself the Son will be put in subjection to the [One] having put in subjection to Him all things, so that may be God all in all.
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
Otherwise what will they do who are baptized for the dead? If at all [the] dead not are raised; why also are they baptized for (them? *N+KO)
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
Why also we ourselves are in danger every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
Every day I die, as surely as (in you *NK+O) boasting, (brothers *NO) which I have in Christ Jesus the Lord of us.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If according to man I fought wild beasts in Ephesus, what to me the profit? If [the] dead not are raised, Let us eat and let us drink, tomorrow for we die.
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Not do be misled: Do corrupt morals good companionships bad.
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
do sober up righteously and not do sin; ignorance for of God some have; to [the] shame of you (I speak. *N+kO)
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
But will say someone; How are raised the dead? With what then body do they come?
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
Fool you yourself What you sow not does come to life only unless it may die;
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
And what you sow, not the body that will be you sow but a bare grain, if it would be of wheat or of some of the rest;
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
But God gives to it a body even as He has willed and to each of the seeds [its] own body.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
Not all flesh [is] the same flesh but one indeed (flesh *k) of men, another however flesh of beasts, another however (flesh *no) of birds another however of fish.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
And bodies [there are] heavenly and bodies earthly; But one indeed [is] the of the heavenly glory, another however that of the earthly.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
One [is] [the] glory of [the] sun, and another [the] glory of [the] moon, and another [the] glory of [the] stars; star for from star differs in glory.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
So also [is] the resurrection of the dead. It is sown in decay, it is raised in immortality;
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
It is sown in dishonor, it is raised in glory; It is sown in weakness, it is raised in power;
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
It is sown a body natural, it is raised a body spiritual. (If *NO) there is a body natural, there is also (body *k) spiritual.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
So also it has been written: Became the first man Adam into a soul living; the last Adam into a spirit life-giving.
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
However not first [was] the spiritual but the natural, then the spiritual.
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
The first man [was] from [the] earth made of dust, the second man ([is] the Lord *K) from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
As the [one] made of dust, so also [are] those of the earth, and as the heavenly [one], so also those of heaven;
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
And even as we have born the image of the earthly, (we will bear *NK+o) also the image of the heavenly.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
This now I say, brothers, that flesh and blood [the] kingdom of God to inherit not (is able, *N+kO) nor the decay the immortality does inherit.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Behold a mystery to you I tell; All (indeed *k) not we will sleep, all however we will be changed —
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
in an instant in [the] twinkling of an eye at the last trumpet; [The] trumpet will sound for, and the dead will be raised imperishable, and we ourselves will be changed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
It behooves for perishable this to put on imperishable and mortal this to put on immortality.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
When now perishable this may have put on [the] imperishable and mortal this may have put on immortality, then will come to pass the word which written: Has been swallowed up death in victory.
Where of you, O death, the victory Where of you, (O Hades, *N+KO) the sting (Hadēs g86)
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
And the sting of death [is] sin, and the power of sin the law.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
however to God [be] thanks who is giving us the victory through the Lord of us Jesus Christ.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
Therefore, brothers of mine beloved, steadfast do be, immovable, abounding in the work of the Lord always, knowing that the toil of you not is in vain in [the] Lord.
