< 1 Korintierne 13 >

1 Um eg talar med menneskjetungor og engletungor, men hev ikkje kjærleik, då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølla.
Quand je parlerais les langues des hommes et celles des anges, si je n'ai pas la charité, je ne suis qu'un airain qui résonne, ou une cymbale qui retentit.
2 Og um eg hev profetgåva og kjenner alle løyndomar og all kunnskap, og um eg hev all tru, so at eg kann flytja fjell, men hev ikkje kjærleik, då er eg ingen ting.
Quand j'aurais le don de prophétie, et que je connaîtrais tous les mystères et toute la science; quand j'aurais toute la foi jusqu'à transporter des montagnes, si je n'ai pas la charité, je ne suis rien.
3 Og um eg gjev til føda for fatige alt det eg eig, og um eg gjev min likam til å verta brend, men hev ikkje kjærleik, då gagnar det meg ingen ting.
Quand je distribuerais tous mes biens pour la nourriture des pauvres, quand je livrerais mon corps pour être brûlé, si je n'ai pas la charité, cela ne me sert de rien.
4 Kjærleiken er langmodig, er velviljug; kjærleiken ovundast ikkje; kjærleiken briskar seg ikkje, blæs seg ikkje upp;
La charité est patiente; la charité est pleine de bonté. La charité n'est point envieuse; elle n'est pas présomptueuse, elle ne s'enfle pas d'orgueil.
5 han gjer inkje usømelegt, søkjer ikkje sitt eige, illskast ikkje, gøymer ikkje på det vonde;
Elle ne fait rien de malhonnête; elle ne cherche pas son intérêt; elle ne s'aigrit pas; elle ne soupçonne point le mal.
6 han gled seg ikkje ved urettferd, men gled seg ved sanning.
Elle ne se réjouit pas de l'injustice, mais elle met sa joie dans la vérité.
7 Alt lid han, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.
Elle excuse tout, elle croit tout, elle espère tout, elle supporte tout.
8 Kjærleiken fell aldri burt; men anten det er profetgåvor, so skal dei få ende, eller tungor, so skal dei tagna, eller kunnskap, so skal han få ende.
La charité ne périt jamais. Les prophéties prendront fin, le don des langues cessera, la connaissance sera abolie.
9 For me skynar i stykkjevis og talar profetisk i stykkjevis;
Car nous ne connaissons qu'imparfaitement, et nous ne prophétisons qu'imparfaitement;
10 men når det fullkomne kjem, då skal det som er i stykkjevis, få ende.
mais quand la perfection sera venue, alors ce qui est imparfait sera aboli.
11 Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, dømde eg som eit barn; men då eg vart mann, lagde eg av det barnslege.
Lorsque j'étais enfant, je parlais comme un enfant, je pensais comme un enfant, je raisonnais comme un enfant; lorsque je suis devenu homme, je me suis défait de ce qui tenait de l'enfant.
12 For no ser me i ein spegel, i ei gåta, men då skal me sjå åsyn til åsyn; no kjenner eg i stykkjevis, men då skal eg kjenna fullt ut, liksom eg og fullt ut er kjend.
Aujourd'hui nous voyons comme dans un miroir, confusément: alors nous verrons face à face! Aujourd'hui je connais imparfaitement: alors je connaîtrai comme j'ai été connu.
13 Men no vert dei verande desse tri: Tru, von, kjærleik, og størst av deim er kjærleiken.
Maintenant donc, ces trois choses demeurent: la foi, l'espérance et la charité; mais la plus grande des trois est la charité.

< 1 Korintierne 13 >