1 Korintierne 11

1 Vert mine etterfylgjarar, liksom eg fylgjer etter Kristus!

Be imitators of me, in so far as I in turn am an imitator of Christ.

2 Eg rosar dykk, brør, at de minnest meg i alle ting, og at de held fast på mine fyreskrifter, so som eg gav dykk deim.

Now I commend you for remembering me in everything, and because you hold fast truths and practices precisely as I have taught them to you.

3 Men eg vil de skal vita, at hovudet for kvar mann er Kristus, og hovudet for kvinna er mannen, og hovudet for Kristus er Gud.

I would have you know, however, that of every man, Christ is the Head, that of a woman her husband is the Head, and that God is Christ's Head.

4 Kvar mann som bed eller talar profetord og då hev noko på hovudet, han vanærar hovudet sitt.

A man who wears a veil when praying or prophesying dishonors his Head;

5 Men kvar kvinna som bed eller talar profetord utan hovudbunad, ho vanærar hovudet sitt; for det er eitt og det same som ho var raka.

but a woman who prays or prophesies with her head uncovered dishonors her Head, for it is exactly the same as if she had her hair cut short.

6 For dersom ei kvinna ikkje brukar hovudbunad, so lat henne og klyppa av seg håret; men er det usømelegt for ei kvinna å klyppa eller raka av seg håret, so lat henne bruka hovudbunad!

If a woman will not wear a veil, let her also cut off her hair. But since it is a dishonor to a woman to have her hair cut off or her head shaved, let her wear a veil.

7 For ein mann skal ikkje hava noko på hovudet, då han er Guds bilæte og æra; men kvinna er mannsens æra.

For a man ought not to have a veil on his head, since he is the image and glory of God; while woman is the glory of man.

8 For mannen er ikkje av kvinna, men kvinna av mannen.

Man does not take his origin from woman, but woman takes hers from man.

9 For mannen vart ikkje heller skapt for kvinna skuld, men kvinna for mannen skuld.

For man was not created for woman's sake, but woman for man's.

10 Difor skal kvinna hava lydskyldnads-merke på hovudet for englarne skuld.

That is why a woman ought to have on her head a symbol of subjection, because of the angels.

11 Men i Herren er korkje kvinna noko framfor mannen eller mannen noko framfor kvinna.

Yet, in the Lord, woman is not independent of man nor man independent of woman.

12 For liksom kvinna er av mannen, so er og mannen ved kvinna; og alt er av Gud.

For just as woman originates from man, so also man comes into existence through woman, but everything springs originally from God.

13 Døm hjå dykk sjølve! Er det sømelegt at ei kvinna bed til Gud utan hovudbunad?

Judge of this for your own selves: is it seemly for a woman to pray to God when she is unveiled?

14 Lærer ikkje sjølve naturi dykk, at um ein mann let håret veksa langt, er det honom til vanæra,

Does not Nature itself teach you that if a man has long hair it is a dishonor to him,

15 men um ei kvinna let håret veksa langt, er det henne til æra? for det lange håret er gjeve henne til sveip.

but that if a woman has long hair it is her glory, because her hair was given her for a covering?

16 Men dersom nokon vil vera trættekjær, so hev ikkje me den sedvane, og ikkje Guds kyrkjelydar heller.

But if any one is inclined to be contentious on the point, we have no such custom, nor have the Churches of God.

17 Men når eg fyreskriv dette, rosar eg ikkje at de kjem saman, ikkje til det betre, men til det verre.

But while giving you these instructions, there is one thing I cannot praise--your meeting together, with bad rather than good results.

18 For fyrst so høyrer eg, at når de kjem saman i kyrkjelyden, so er der usamnad hjå dykk, og eg trur det for ein deil.

for, in the first place, when you meet as a Church, there are divisions among you. This is what I am told, and I believe that there is some truth in it.

19 For det lyt vera serflokkar hjå dykk, so dei velrøynde kann verta openberre millom dykk.

For there must of necessity be differences of opinion among you, in order that it may be plainly seen who are the men of sterling worth among you.

20 Når de so kjem saman, vert det ikkje Herrens nattverd det et.

When, however, you meet in one place, there is no eating the Supper of the Lord;

21 For når de et, so tek kvar fyrst sin eigen mat, og den eine hungrar, men den andre fyller seg.

for it is his own supper of which each of you is in a hurry to partake, and one eats like a hungry man, while another has already drunk to excess.

22 Hev de ikkje hus til å eta og drikka i? Eller vanvyrder de Guds kyrkja og vanærar deim som ingen ting hev? Kva skal eg segja dykk? Skal eg rosa dykk? I dette rosar eg dykk ikkje.

Why, have you no homes in which to eat and drink? Or do you wish to show your contempt for the Church of God and make those who have no homes feel ashamed? What shall I say to you? Shall I praise you? In this matter I certainly do not praise you.

23 For eg hev fenge frå Herren det som eg og hev yvergjeve dykk, at Herren Jesus, den natti han vart sviken, tok han eit brød,

For it was from the Lord that I received the facts which, in turn, I handed on to you; how that the Lord Jesus, on the night He was to be betrayed, took some bread,

24 og takka og braut det og sagde: «Dette er min likam som er for dykk. Gjer dette til minne um meg!»

and after giving thanks He broke it and said, "This is my body which is about to be broken for you. Do this in memory of me."

25 Like eins tok han og kalken etter kveldverden og sagde: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. So ofte som de drikk av han, so gjer dette til minne um meg!»

In the same way, when the meal was over, He also took the cup. "This cup," He said, "is the new Covenant of which my blood is the pledge. Do this, every time that you drink it, in memory of me."

26 For so ofte som de et dette brødet og drikk denne kalken, so forkynner de Herrens daude, til dess han kjem.

For every time that you eat this bread and drink from the cup, you are proclaiming the Lord's death--until He returns.

27 Difor, den som et brødet og drikk Herrens kalk uverdigt, han vert skuldig i Herrens likam og blod.

Whoever, therefore, in an unworthy manner, eats the bread or drinks from the cup of the Lord sins against the body and blood of the Lord.

28 Men kvart menneskje prøve seg sjølv, og so ete han av brødet og drikke av kalken!

But let a man examine himself, and, having done that, then let him eat the bread and drink from the cup.

29 For den som et og drikk, han et og drikk seg sjølv til dom, når han ikkje gjer skil på Herrens likam.

For any one who eats and drinks, eats and drinks judgement to himself, if he fails to estimate the body aright.

30 Difor er det mange veike og sjuke hjå dykk, og mange sovnar av.

That is why many among you are sickly and out of health, and why not a few die.

31 Men dersom me dømde oss sjølve, vart me ikkje dømde.

If, however, we estimated ourselves aright, we should not be judged.

32 Men når me vert dømde, vert me refste av Herren, so me ikkje skal verta fordømde saman med verdi.

But when we are judged by the Lord, chastisement follows, to save us from being condemned along with the world.

33 Difor, mine brør, når de kjem saman til å eta, so skift med kvarandre!

Therefore, brethren, when you come together for this meal, wait for one another.

34 Men dersom nokon hungrar, so ete han heime, so de ikkje skal koma saman til dom. Det andre skal eg fyreskriva når eg kjem.

If any one is hungry, let him eat at home; so that your coming together may not lead to judgement. The other matters I will deal with whenever I come.