< 1 Korintierne 10 >

1 Men eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at federne våre var alle under skyi og gjekk alle gjenom havet
ہے بھْراتَرَح، اَسْمَتْپِترِپُرُشانَدھِ یُویَں یَدَجْناتا نَ تِشْٹھَتیتِ مَمَ وانْچھا، تے سَرْوّے میگھادھَحسْتھِتا بَبھُووُح سَرْوّے سَمُدْرَمَدھْیینَ وَوْرَجُح،
2 og vart alle døypte til Moses i skyi og havet,
سَرْوّے مُوسامُدِّشْیَ میگھَسَمُدْرَیو رْمَجِّتا بَبھُووُح
3 og dei åt alle den same åndelege maten
سَرْوَّ ایکَمْ آتْمِکَں بھَکْشْیَں بُبھُجِرَ ایکَمْ آتْمِکَں پییَں پَپُشْچَ
4 og drakk alle den same åndelege drykken; for dei drakk av det åndelege berget som fylgde deim; og berget var Kristus.
یَتَسْتےنُچَرَتَ آتْمِکادْ اَچَلاتْ لَبْدھَں تویَں پَپُح سوچَلَح کھْرِیشْٹَایوَ۔
5 Men like vel hadde Gud ikkje hugnad i dei fleste av deim; for dei vart nedslegne i øydemarki.
تَتھا سَتْیَپِ تیشاں مَدھْیےدھِکیشُ لوکیشْوِیشْوَرو نَ سَنْتُتوشیتِ ہیتوسْتے پْرَنْتَرے نِپاتِتاح۔
6 Men desse ting hev vorte fyredøme for oss, so ikkje me skal trå etter det vonde liksom dei trådde.
ایتَسْمِنْ تے سْماکَں نِدَرْشَنَسْوَرُوپا بَبھُووُح؛ اَتَسْتے یَتھا کُتْسِتابھِلاشِنو بَبھُووُرَسْمابھِسْتَتھا کُتْسِتابھِلاشِبھِ رْنَ بھَوِتَوْیَں۔
7 Vert ikkje heller avgudsdyrkarar liksom nokre av deim! som skrive stend: «Folket sette seg ned til å eta og drikka og stod upp til å leika.»
لِکھِتَماسْتے، لوکا بھوکْتُں پاتُنْچوپَوِوِشُسْتَتَح کْرِیڈِتُمُتّھِتا اِتَیَنینَ پْرَکارینَ تیشاں کَیشْچِدْ یَدْوَدْ دیوَپُوجا کرِتا یُشْمابھِسْتَدْوَتْ نَ کْرِیَتاں۔
8 Lat oss ikkje heller driva hor, liksom nokre av deim dreiv hor og fall på ein dag tri og tjuge tusund!
اَپَرَں تیشاں کَیشْچِدْ یَدْوَدْ وْیَبھِچارَح کرِتَسْتینَ چَیکَسْمِنْ دِنے تْرَیووِںشَتِسَہَسْرانِ لوکا نِپاتِتاسْتَدْوَدْ اَسْمابھِ رْوْیَبھِچارو نَ کَرْتَّوْیَح۔
9 Lat oss ikkje heller freista Kristus, liksom nokre av deim freista honom og vart tynte av hoggormar!
تیشاں کیچِدْ یَدْوَتْ کھْرِیشْٹَں پَرِیکْشِتَوَنْتَسْتَسْمادْ بھُجَنْگَے رْنَشْٹاشْچَ تَدْوَدْ اَسْمابھِح کھْرِیشْٹو نَ پَرِیکْشِتَوْیَح۔
10 Murra ikkje heller, liksom nokre av deim murra og vart tynte av tynaren!
تیشاں کیچِدْ یَتھا واکَّلَہَں کرِتَوَنْتَسْتَتْکارَناتْ ہَنْتْرا وِناشِتاشْچَ یُشْمابھِسْتَدْوَدْ واکَّلَہو نَ کْرِیَتاں۔
11 Men dette hende deim som fyredøme, men det er skrive til påminning for oss som dei siste tider er komne til. (aiōn g165)
تانْ پْرَتِ یانْییتانِ جَگھَٹِرے تانْیَسْماکَں نِدَرْشَنانِ جَگَتَح شیشَیُگے وَرْتَّمانانامْ اَسْماکَں شِکْشارْتھَں لِکھِتانِ چَ بَبھُووُح۔ (aiōn g165)
12 Difor, den som tykkjer han stend, han sjå til at han ikkje fell!
اَتَایوَ یَح کَشْچِدْ سُسْتھِرَںمَنْیَح سَ یَنَّ پَتیتْ تَتْرَ ساوَدھانو بھَوَتُ۔
13 Dykk hev ingi freisting råka som menneskje ikkje kann bera; men Gud er trufast, som ikkje skal lata dykk verta freista utyver det de toler, men skal gjera både freistingi og utgangen slik at de kann halda det ut.
مانُشِکَپَرِیکْشاتِرِکْتا کاپِ پَرِیکْشا یُشْمانْ ناکْرامَتْ، اِیشْوَرَشْچَ وِشْواسْیَح سوتِشَکْتْیاں پَرِیکْشایاں پَتَناتْ یُشْمانْ رَکْشِشْیَتِ، پَرِیکْشا چَ یَدْ یُشْمابھِح سوڈھُں شَکْیَتے تَدَرْتھَں تَیا سَہَ نِسْتارَسْیَ پَنْتھانَں نِرُوپَیِشْیَتِ۔
14 Difor, mine kjære, fly frå avgudsdyrkingi!
ہے پْرِیَبھْراتَرَح، دیوَپُوجاتو دُورَمْ اَپَسَرَتَ۔
15 Eg talar som til skynsame folk. Døm sjølv um det eg segjer!
اَہَں یُشْمانْ وِجْنانْ مَتْوا پْرَبھاشے مَیا یَتْ کَتھْیَتے تَدْ یُشْمابھِ رْوِوِچْیَتاں۔
16 Velsigningskalken som me velsignar, er han ikkje samfund med Kristi blod? Brødet som me bryt, er det ikkje samfund med Kristi likam?
یَدْ دھَنْیَوادَپاتْرَمْ اَسْمابھِ رْدھَنْیَں گَدْیَتے تَتْ کِں کھْرِیشْٹَسْیَ شونِتَسْیَ سَہَبھاگِتْوَں نَہِ؟ یَشْچَ پُوپوسْمابھِ رْبھَجْیَتے سَ کِں کھْرِیشْٹَسْیَ وَپُشَح سَہَبھاگِتْوَں نَہِ؟
17 Av di der er eitt brød, er me ein likam, endå me er mange; for me er alle samhavande i det eine brødet.
وَیَں بَہَوَح سَنْتوپْییکَپُوپَسْوَرُوپا ایکَوَپُحسْوَرُوپاشْچَ بھَوامَح، یَتو وَیَں سَرْوَّ ایکَپُوپَسْیَ سَہَبھاگِنَح۔
18 Sjå til Israel etter kjøtet! Hev ikkje dei som et offeri, samfund med altaret?
یُویَں شارِیرِکَمْ اِسْراییلِییَوَںشَں نِرِیکْشَدھْوَں۔ یے بَلِیناں ماںسانِ بھُنْجَتے تے کِں یَجْنَویدْیاح سَہَبھاگِنو نَ بھَوَنْتِ؟
19 Kva meiner eg so? At avgudsoffer til? eller at ein avgud er til?
اِتْیَنینَ مَیا کِں کَتھْیَتے؟ دیوَتا واسْتَوِکِی دیوَتایَے بَلِدانَں وا واسْتَوِکَں کِں بھَویتْ؟
20 Nei, men at det dei ofrar, det ofrar dei til vonde ånder og ikkje til Gud; men eg vil ikkje at de skal koma i samfund med dei vonde ånder.
تَنَّہِ کِنْتُ بھِنَّجاتِبھِ رْیے بَلَیو دِییَنْتے تَ اِیشْوَرایَ تَنَّہِ بھُوتیبھْیَایوَ دِییَنْتے تَسْمادْ یُویَں یَدْ بھُوتاناں سَہَبھاگِنو بھَوَتھیتْیَہَں نابھِلَشامِ۔
21 De kann ikkje drikka kalken til Herren og kalken til vonde ånder; de kann ikkje hava bordsamlag med Herren og bordsamlag med vonde ånder.
پْرَبھوح کَںسینَ بھُوتانامَپِ کَںسینَ پانَں یُشْمابھِرَسادھْیَں؛ یُویَں پْرَبھو رْبھوجْیَسْیَ بھُوتانامَپِ بھوجْیَسْیَ سَہَبھاگِنو بھَوِتُں نَ شَکْنُتھَ۔
22 Eller torer me eggja Herren til harm? Me er då vel ikkje sterkare enn han?
وَیَں کِں پْرَبھُں سْپَرْدّھِشْیامَہے؟ وَیَں کِں تَسْمادْ بَلَوَنْتَح؟
23 Alt hev eg lov til, men ikkje alt gagnar. Alt hev eg lov til, men ikkje alt uppbyggjer.
ماں پْرَتِ سَرْوَّں کَرْمّاپْرَتِشِدّھَں کِنْتُ نَ سَرْوَّں ہِتَجَنَکَں سَرْوَّمْ اَپْرَتِشِدّھَں کِنْتُ نَ سَرْوَّں نِشْٹھاجَنَکَں۔
24 Ingen søkje bate for seg sjølv, men det som batar den andre!
آتْمَہِتَح کیناپِ نَ چیشْٹِتَوْیَح کِنْتُ سَرْوَّیح پَرَہِتَشْچیشْٹِتَوْیَح۔
25 Et alt som vert selt i slagtarbudi, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
آپَنے یَتْ کْرَیَّں تَدْ یُشْمابھِح سَںویدَسْیارْتھَں کِمَپِ نَ پرِشْٹْوا بھُجْیَتاں
26 For jordi og alt det som fyller henne, høyrer Herren til.
یَتَح پرِتھِوِی تَنْمَدھْیَسْتھَنْچَ سَرْوَّں پَرَمیشْوَرَسْیَ۔
27 Og um nokon av dei vantruande bed dykk til gjest, og de vil ganga dit, so et alt som vert framsett for dykk, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
اَپَرَمْ اَوِشْواسِلوکاناں کینَچِتْ نِمَنْتْرِتا یُویَں یَدِ تَتْرَ جِگَمِشَتھَ تَرْہِ تینَ یَدْ یَدْ اُپَسْتھاپْیَتے تَدْ یُشْمابھِح سَںویدَسْیارْتھَں کِمَپِ نَ پرِشْٹْوا بھُجْیَتاں۔
28 Men um nokon segjer til dykk: «Dette er avgudsoffer, » so et ikkje, for hans skuld som fortalde det, og for samvitet skuld.
کِنْتُ تَتْرَ یَدِ کَشْچِدْ یُشْمانْ وَدیتْ بھَکْشْیَمیتَدْ دیوَتایاح پْرَسادَ اِتِ تَرْہِ تَسْیَ جْناپَیِتُرَنُرودھاتْ سَںویدَسْیارْتھَنْچَ تَدْ یُشْمابھِ رْنَ بھوکْتَوْیَں۔ پرِتھِوِی تَنْمَدھْیَسْتھَنْچَ سَرْوَّں پَرَمیشْوَرَسْیَ،
29 Samvitet, segjer eg, ikkje eins eige, men samvitet hjå den andre. For kvi skal min fridom dømast av annan manns samvit?
سَتْیَمیتَتْ، کِنْتُ مَیا یَح سَںویدو نِرْدِّشْیَتے سَ تَوَ نَہِ پَرَسْیَیوَ۔
30 Um eg et med takk, kvi skal eg då verta spotta for det som eg takkar for?
اَنُگْرَہَپاتْرینَ مَیا دھَنْیَوادَں کرِتْوا یَدْ بھُجْیَتے تَتْکارَنادْ اَہَں کُتو نِنْدِشْیے؟
31 Anten de so et eller drikk, eller kva de gjer, so gjer alt til Guds æra!
تَسْمادْ بھوجَنَں پانَمْ اَنْیَدْوا کَرْمَّ کُرْوَّدْبھِ رْیُشْمابھِح سَرْوَّمیویشْوَرَسْیَ مَہِمْنَح پْرَکاشارْتھَں کْرِیَتاں۔
32 Ver ikkje til meinstøyt korkje for jødar eller grækarar eller for Guds kyrkja,
یِہُودِییاناں بھِنَّجاتِییانامْ اِیشْوَرَسْیَ سَماجَسْیَ وا وِگھْنَجَنَکَے رْیُشْمابھِ رْنَ بھَوِتَوْیَں۔
33 liksom eg og i alt strævar å tekkjast alle, då eg ikkje søkjer det som er gagnlegt for meg sjølv, men for dei mange, at dei må verta frelste.
اَہَمَپْیاتْمَہِتَمْ اَچیشْٹَمانو بَہُوناں پَرِتْرانارْتھَں تیشاں ہِتَں چیشْٹَمانَح سَرْوَّوِشَیے سَرْوّیشاں تُشْٹِکَرو بھَوامِیتْیَنیناہَں یَدْوَتْ کھْرِیشْٹَسْیانُگامِی تَدْوَدْ یُویَں مَمانُگامِنو بھَوَتَ۔

< 1 Korintierne 10 >