1 Krønikebok 12
1 Og dette er dei som kom til David i Siklag, medan han endå heldt seg undan Saul Kisson; dei var av dei kjemporne som hjelpte han i striden.
And these [are] they that came to Sikelag, when he yet kept himself close because of Saul the son of Kis; and these [were] among the mighty, aiding [him] in war,
2 Dei var væpna med boge og føre til å slyngja stein og skjota piler frå bogen, både med høgre og vinstre handi. Av ættefrendarne hans Saul, av Benjamins-folket, var desse:
and [using] the bow with the right hand and with the left, and slingers with stones, and [shooters] with bows. Of the brethren of Saul of Benjamin,
3 Ahiezer, den hævaste, og Joas, søner åt Sema’a frå Gibea, Jezuel og Pelet, sønerne åt Azmavet, og Beraka, og Jehu frå Anatot,
the chief [was] Achiezer, and Joas son of Asma the Gabathite, and Joel and Jophalet, sons of Asmoth, and Berchia, and Jeul of Anathoth,
4 Jismaja frå Gibeon, ein av dei tretti kjemporne og hovding for dei tretti, Jirmeja og Jahaziel og Johanan og Josabad frå Gedera,
and Samaias the Gabaonite a mighty man among the thirty, and over the thirty; [and] Jeremia, and Jeziel, and Joanan, and Jozabath of Gadarathiim,
5 Eluzai og Jerimot og Bealja og Semarja og Sefatja frå Harif,
Azai and Arimuth, and Baalia, and Samaraia, and Saphatias of Charaephiel,
6 Elkana og Jissa og Azarel og Joezer og Jasobam, korahitarne,
Helcana, and Jesuni, and Ozriel, and Jozara, and Sobocam, and the Corites,
7 Joela og Zebadja, søner til Jeroham, frå Gedor.
and Jelia and Zabadia, sons of Iroam, and the [men] of Gedor.
8 Og av gaditarne var det nokre som fall ifrå og gav seg med David i fjellborgi i øydemarki; det var djerve menner, herføre stridsmenner, væpna med skjold og spjot. Dei hadde ei uppsyn som løvor, og var rappe som gasellor på fjellet.
And from Gad these separated themselves to David from the wilderness, strong mighty men of war, bearing shields and spears, and their faces [were as] the face of a lion, and they were nimble as roes upon the mountains in speed.
9 Ezer var den hævaste; Obadja var den andre, Eliab den tridje,
Aza the chief, Abdia the second, Eliab the third,
10 Mismanna den fjorde, Jirmeja den femte,
Masmana the fourth, Jeremias the fifth,
11 Attai den sette, Eliel den sjuande,
Jethi the sixth, Eliab the seventh,
12 Johanan den åttande, Elzabad den niande,
Joanan the eighth, Eleazer the ninth,
13 Jirmeja den tiande, Makbannai den ellevte.
Jeremia the tenth, Melchabanai the eleventh.
14 Desse var av Gads-sønerne og av dei hævaste i heren; den ringaste av deim var like god åleine som hundrad mann, og den gjævaste jamngod med tusund.
These [were] chiefs of the army of the sons of Gad, the least one commander of a hundred, and the greatest one of a thousand.
15 Det var dei som gjekk yver Jordan den fyrste månaden då elvi gjekk yver breidderne, og som jaga av alle dalbuarne mot aust og mot vest.
These [are] the [men] that crossed over Jordan in the first month, and it had overflowed all its banks; and they drove out all the inhabitants of the valleys, from the east to the west.
16 Av Benjamins- og Juda-sønerne kom det nokre menner til David alt til fjellborgi.
And there came [some] of the sons of Benjamin and Juda to the assistance of David.
17 Då gjekk David ut imot deim, og tok til ords og sagde til dei: «I fall de er meinte på fred og vil hjelpa meg, so er hugen min reidug til semja med dykk. Men kjem de og vil gjeva meg yver til fiendarne mine, endå det ingen urett er i mine hender, då sjå fedreguden vår på det og refse det!»
And David went out to meet them, and said to them, If ye are come peaceably to me, let my heart be at peace with you: but if [ye are come] to betray me to my enemies unfaithfully, the God of your fathers look upon it, and reprove it.
18 Men anden greip Amasai, den hævaste av dei tretti, og han sagde: «Deg, David, høyrer me til, og i lag med deg, Isaisonen, vil me standa. Fred, fred vere med deg, og fred vere med hjelpesmennerne dine! For din Gud hev hjelpt deg.» Då tok David imot deim og sette deim til hovdingar yver herflokken.
And the Spirit came upon Amasai, a captain of the thirty, and he said, Go, David, son of Jesse, thou and thy people, peace, peace be to thee, and peace to thy helpers, for thy God has helped thee. And David received them, and made them captains of the forces.
19 Av Manasse var det og nokre som gav seg med David då han drog ut i lag med filistarane til strid mot Saul, endå han sidan ikkje fekk hjelpa deim; for då filisterhovdingarne hadde halde samråd, sende dei honom burt, med di dei sagde: «Det stend um hovudet for oss um han gjeng yver til Saul, herren sin.»
And [some] came to David from Manasse, when the Philistines came against Saul to war: and he helped them not, because the captains of the Philistines took counsel, saying, With the heads of those men will he return to his master Saul.
20 Då han so for til Siklag, gav desse av Manasse seg med honom: det var Adna, Jozabad, Jediael, Mikael, Jozabad, Elihu og Silletai, hovdingar for dei herflokkarne som høyrde til Manasse.
When David was going to Sikelag, there came to him of Manasse, Edna and Jozabath, and Rodiel, and Michael, and Josabaith, and Elimuth, and Semathi: [these] are the captains of thousands of Manasse.
21 Desse hjelpte David mot røvarflokkarne; for dei var djerve hermenner alle saman, og dei vart hovudsmenner i heren.
And they fought on the side of David against a troop, for they [were] all men of might; and they were commanders in the army, [because] of [their] might.
22 For det kom dagstødt folk til David som vilde hjelpa honom, so herlægret hans til slutt vart ovleg stort, som eit Guds herlæger.
For daily men came to David, [till they amounted] to a great force, as the force of God.
23 Dette er talet på dei stridsbudde hermennerne som kom til David i Hebron og vilde gjeve honom Sauls kongedøme i hende etter Herrens bod:
And these [are] the names of the commanders of the army, who came to David to Chebron, to turn the kingdom of Saul to him according to the word of the Lord.
24 Juda-sønerne som bar skjold og spjot, seks tusund og åtte hundrad herbudde menner;
The sons of Juda, bearing shields and spears, six thousand and eight hundred mighty in war.
25 Simeons-sønerne, stridsføre hermenner, sju tusund og eit hundrad;
Of the sons of Symeon mighty for battle, seven thousand and a hundred.
26 av Levi-sønerne fire tusund og seks hundrad;
Of the sons of Levi, four thousand and six hundred.
27 og dertil Jojada, hovdingen for Arons-ætti, og tri tusund og sju hundrad mann med honom,
And Joadas the chief [of the family] of Aaron, and with him three thousand and seven hundred.
28 og Sadok, ein våpndjerv ungdom, og ætti hans, tvo og tjuge hovdingar;
And Sadoc, a young [man] mighty in strength, and [there were] twenty-two leaders of his father's house.
29 av Benjamins-sønerne, ættefrendarne hans Saul, tri tusund; for mengdi av deim heldt seg endå trutt til Sauls hus i den tidi;
And of the sons of Benjamin, the brethren of Saul, three thousand: and still the greater part of them kept the guard of the house of Saul.
30 av Efraims-sønerne tjuge tusund og åtte hundrad herføre stridsmenner, namngjetne menner i ætterne sine;
And of the sons of Ephraim, twenty thousand and eight hundred mighty men, famous in the houses of their fathers.
31 av eine helvti av Manasse-ætti attan tusund, som var nemde med namn og kom og skulde gjera David til konge;
And of the half-tribe of Manasse, eighteen thousand, even [those] who were named by name, to make David king.
32 av Issakars-sønerne slike menner som hadde skyn på tidartekni, og visste kva Israel burde gjera; det var tvo hundrad hovdingar, og dertil alle ættefrendarne deira, som dei hadde styringi yver;
And of the sons of Issachar having wisdom with regard to the times, knowing what Israel should do, two hundred; and all their brethren with them.
33 av Sebulon femti tusund stridsføre menner, herbudde med alle slag våpn; dei flokka seg samheldige;
And of Zabulon they that went out to battle, with all weapons of war, [were] fifty thousand to help David, not weak-handed.
34 av Naftali eit tusund hovdingar, og med deim sju og tretti tusund mann som var væpna med skjold og spjot;
And of Nephthali a thousand captains, and with them [men] with shields and spears, thirty-seven thousand.
35 av danitarne åtte og tjuge tusund og seks hundrad herbudde menner;
And of the Danites [men] ready for war twenty-eight thousand and eight hundred.
36 av Asser stridsføre og herbudde menner, fyrti tusund;
And of Aser, they that went out to give aid in war, forty thousand.
37 og frå hi sida åt Jordan, av rubenitarne, gaditarne og andre helvti av Manasse-ætti, eit hundrad og tjuge tusund mann med alle slag våpn som er bruklege i strid.
And from the country beyond Jordan, from Ruben, and the Gadites, and from the half-tribe of Manasse, a hundred and twenty thousand, with all weapons of war.
38 Alle desse hermennerne skipa seg i fylking og kom med hjartans godhug for David til Hebron og vilde gjera honom til konge yver heile Israel. Men alle hine av Israel var og sameinte i å gjera David til konge.
All these [were] men of war, setting [the army] in battle array, with a peaceful mind [towards him], and they came to Chebron to make David king over all Israel: and the rest of Israel [were of] one mind to make David king.
39 Og dei var der hjå David i tri dagar og åt og drakk; for brørne deira hadde laga til åt deim.
And they were there three days eating and drinking, for their brethren [had] made preparations.
40 Dei som budde nær ved, alt upp til Issakar, Sebulon og Naftali, førde og nøgdi med føda til deim, på asen, kamelar, muldyr og uksar; grjonmat, fikekakor, rosinkakor, vin og olje, bufe og sauer; for det var gleda i Israel.
And their neighbours, as far as Issachar and Zabulon and Nephthali, brought to them upon camels, and asses, and mules, and upon calves, victuals, meal, cakes of figs, raisins, wine, and oil, calves and sheep abundantly: for [there was] joy in Israel.
