Sefanias 1

1 Dette er Herrens ord som kom til Sefanias, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Esekias, i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda.

Ko e folofola ʻa Sihova ʻaia naʻe hoko kia Sefanaia ko e foha ʻo Kusi, ko e foha ʻo Ketalia, ko e foha ʻo ʻAmalia, ko e foha ʻo Hesikia, ʻi he ngaahi ʻaho ʻo Siosaia ko e foha ʻo ʻAmoni, ko e tuʻi ʻo Siuta.

2 Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Te u fakaʻauha ʻaupito ʻae ngaahi meʻa kotoa pē mei he fonua.

3 Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.

Te u fakaʻauha ʻae tangata mo e manu; te u fakaʻauha ʻae fanga manu ʻoe langi, mo e ngaahi ika ʻoe tahi, mo e ngaahi tūkiaʻanga mo e kakai angahala: pea te u tuʻusi ʻae tangata mei he fonua, ʻoku pehē ʻe Sihova.

4 Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og jeg vil utrydde av dette sted alt som er igjen av Ba'al, avgudsprestenes navn sammen med prestene

Te u mafao atu foki ʻa hoku nima ki Siuta, pea ki he kakai kotoa pē ʻo Selūsalema; pea te u tuʻusi mei he potu ni ʻae toenga ʻo Peali, mo e hingoa ʻo Kimalime, mo e ngaahi taulaʻeiki;

5 og dem som på takene tilbeder himmelens hær, og dem som tilbeder Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved sin konge,

Pea mo kinautolu ʻoku hū ki he ngaahi meʻa ʻoe langi ʻi he tuʻa fale, mo kinautolu ʻoku lotu mo fuakava ʻia Sihova, pea ʻoku fuakava ʻia Malikami;

6 og dem som har vendt sig bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt efter ham.

Pea mo kinautolu kuo ʻikai ke kumi kia Sihova, pe fehuʻi kiate ia.”

7 Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester.

Ke ke fakalongo pē ʻi he ʻao ʻoe ʻEiki ko e ʻOtua: he ʻoku ofi ʻae ʻaho ʻo Sihova: he kuo teuteu ʻe Sihova ʻae feilaulau, kuo ne tala ki heʻene kakai.

8 Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som klær sig i utenlandske klær.

Pea ʻe hoko ia ʻi he ʻaho ʻoe feilaulau ʻa Sihova, te u tautea ʻae houʻeiki, mo e fānau ʻae tuʻi, mo kinautolu kotoa pē kuo kofuʻaki ʻae kofu kehe.

9 Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.

‌ʻI he ʻaho ko ia foki te u tautea ʻakinautolu kotoa pē ʻoku hopo ʻi he lakaʻanga ʻoe matapā, ʻaia ʻoku fakapito ʻae fale ʻo honau ngaahi ʻeiki ʻaki ʻae fakamālohi mo e kākā.

10 På den dag, sier Herren, skal det lyde skrik fra Fiskeporten og hyl fra stadens andre del og stort brak fra haugene.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, pea ʻe hoko ia ʻi he ʻaho ko ia, ʻe ai ʻae longoaʻa ʻoe tangi mei he matapā ika, mo e tāngiloa mei hono ua, mo e maumau lahi mei he ngaahi moʻunga.

11 Hyl, I som bor i Morteren! For hele kana'anitterfolket er utslettet; alle de som slepte på masser av sølv, er utryddet.

Tangi ʻakimoutolu ʻae kakai ʻo Makitesi, he kuo tuʻusi ki lalo ʻae kakai fakatau kotoa pē: kuo tuʻusi ʻakinautolu kotoa pē ʻoku fua ʻae siliva.

12 Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.

Pea ʻe hoko ʻi he kuonga ko ia, te u hakule ʻa Selūsalema ʻaki ʻae ngaahi maama, pea tautea ʻae kakai ʻoku nau nofo fakafiemālie hifo: ʻaia ʻoku pehē ʻi honau loto, “ʻE ʻikai fai ha lelei ʻe Sihova, pea ʻe ʻikai te ne fai ha kovi.”

13 Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.

Ko ia ʻe hoko ai ʻa ʻenau koloa ko e vetea, mo honau ngaahi fale ko e fakaʻauha: te nau langa foki ʻae ngaahi fale, ka ʻe ʻikai nofo ai; pea te nau tō ai ʻae ngaahi ngoue vaine, ka ʻe ʻikai inu ʻi hono uaine.

14 Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.

‌ʻOku ofi ʻae ʻaho lahi ʻo Sihova, ʻio, ʻoku ofi ia, pea ʻoku fakatoʻotoʻo mai ʻaupito; ʻoku fakamamahi ʻae leʻo ʻoe ʻaho ʻo Sihova: ʻe toki tangi kalanga ai ʻae tangata mālohi.

15 En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,

Ko e ʻaho ko ia ko e ʻaho ʻoe houhau, ko e ʻaho ʻoe tuʻutāmaki mo e mamahi, ko e ʻaho ʻoe maveuveu, mo e fakaʻauha, ko e ʻaho ʻoe poʻuli, mo e fakapoʻupoʻuli, ko e ʻaho ʻoe ngaahi ʻao, mo e poʻuli matolu,

16 en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.

Ko e ʻaho ʻoe meʻalea, mo e kalanga ki he ngaahi kolo ʻoku ʻāʻi, pea ki he ngaahi fale māʻolunga.

17 Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.

Pea te u ʻomi ʻae mamahi ki he kakai, ke nau ʻalu ʻo hangē ko e kakai kui, koeʻuhi kuo nau angahala kia Sihova: pea ʻe huaʻi honau toto ʻo hangē ko e efu, mo honau kakano ʻo hangē ko e kinohaʻa.

18 Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.

Pea ʻe ʻikai ke faʻa fakahaofi ʻakinautolu ʻi he ʻaho ʻoe houhau ʻo Sihova ʻe heʻenau siliva, pe ko ʻenau koula; ka ʻe keina ʻae fonua kotoa ʻi he afi ʻo ʻene fuaʻa: he te ne fai ke ʻosi vave ʻakinautolu kotoa pē ʻoku nofo ʻi he fonua.