< Sefanias 1 >

1 Dette er Herrens ord som kom til Sefanias, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Esekias, i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda.
Ngeyomqondisi womculo. Ezigincini zami. Ilizwi likaThixo elafika kuZefaniya indodana kaKhushi, indodana kaGedaliya, indodana ka-Amariya, indodana kaHezekhiya, ekubuseni kukaJosiya indodana ka-Amoni inkosi yakoJuda:
2 Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren.
“Ngizakhucula konke ebusweni bomhlaba,” kutsho uThixo.
3 Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.
“Ngizakhucula kokubili abantu lezinyamazana; ngizakhucula izinyoni zasemoyeni kanye lenhlanzi zasolwandle, lezithombe ezenza ababi bakhubeke. Lapho ngiqeda abantu ebusweni bomhlaba,” kutsho uThixo.
4 Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og jeg vil utrydde av dette sted alt som er igjen av Ba'al, avgudsprestenes navn sammen med prestene
“Ngizakwelulela isandla sami koJuda lakubo bonke abahlala eJerusalema. Ngizaqeda konke okukaBhali okuseleyo kule indawo, amabizo abahedeni labaphristi abakhonza izithombe
5 og dem som på takene tilbeder himmelens hær, og dem som tilbeder Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved sin konge,
labo abakhothama phezu kwezindlu bakhonze ixuku lezinkanyezi, labo abakhothama bafunge ngoThixo, abafunga langoMoleki futhi,
6 og dem som har vendt sig bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt efter ham.
labo ababuyela emuva bedela ukulandela uThixo njalo abangamdinganga uThixo loba babuze ngaye.
7 Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester.
Thula phambi kukaThixo Wobukhosi, ngoba usuku lukaThixo seluseduze. UThixo uselungise umhlatshelo; usebangcwelisile labo abanxusileyo.
8 Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som klær sig i utenlandske klær.
Ngosuku lomhlatshelo kaThixo ngizajezisa izikhulu lamadodana amakhosi labo bonke labo abagqoke izigqoko zezizweni.
9 Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.
Ngalolosuku ngizabajezisa bonke abaxwaya ukunyathela umbundu womnyango, abagcwalisa ithempeli labonkulunkulu babo ngodlakela langenkohliso.”
10 På den dag, sier Herren, skal det lyde skrik fra Fiskeporten og hyl fra stadens andre del og stort brak fra haugene.
UThixo, uthi, “Ngalolosuku ilizwi lokukhala lizaqonga ngaseSangweni leNhlanzi, ukulila kuvelela esiGabeni eSitsha lomsindo omkhulu wokufohloza uvela emaqaqeni.
11 Hyl, I som bor i Morteren! For hele kana'anitterfolket er utslettet; alle de som slepte på masser av sølv, er utryddet.
Lilani lina elihlala esigodini sokuthengisela saseMakhithashi, bonke abathengisi benu bazaqedwa, bonke abathengiselana ngesiliva bazabhujiswa.
12 Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.
Ngalesosikhathi ngizaphenya iJerusalema ngezibane ngijezise labo abangakhathaliyo, abanjengewayini elitshiywe phakathi kwensipho zalo, abathi, ‘UThixo kayikwenza lutho, oluhle loba olubi.’
13 Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.
Inotho yabo izaphangwa, izindlu zabo zidilizwe. Bazakwakha izindlu kodwa bangahlali kuzo; bazahlanyela izivini, kodwa iwayini bangalinathi.”
14 Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.
Usuku olukhulu lukaThixo seluseduze, njalo luza ngokuphangisa. Lalelani! Ukukhala ngosuku lukaThixo kuzakuba buhlungu, lokuklabalala kwebutho khonapho.
15 En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,
Lolosuku luzakuba lusuku lolaka, usuku losizi lokudabuka; usuku lokuhlupheka lokuchitheka, usuku lomnyama lokudana, usuku lwamayezi lobumnyama,
16 en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.
usuku lwecilongo lokuhlaba umkhosi wokulwa impi lamadolobho avikelweyo kanye lezinqaba zasemajikweni.
17 Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.
“Ngizaletha usizi ebantwini njalo bazahamba njengeziphofu, ngoba bonile kuThixo. Igazi labo lizachithwa njengothuli lezibilini zabo njengamanyala.
18 Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.
Isiliva sabo loba igolide labo kakungeke kwenelise ukubasindisa ngosuku lolaka lukaThixo. Umhlaba wonke uzatshiswa emlilweni womona wakhe ngoba uzakwenza isiphetho ngokuphangisa kubo bonke abahlala emhlabeni.”

< Sefanias 1 >