Sakarias 14
1 Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfang som er tatt fra dig, skal skiftes ut i din midte;
Khenah, kalah kaminawk mah nang ih hmuenmae amzet o nathuem ah, Angraeng ih ni to angzo tih.
2 for jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem, og staden skal bli tatt og husene bli plyndret, og kvinnene bli skjendet, og halvdelen av staden skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes av staden.
To naah Jerusalem tuk hanah prae kaminawk tp ka tacuu boih han; vangpui to la o ueloe, imnawk to taek o tih, nongpatanawk to zae o haih tih; vangpui ahap kaminawk loe misong ah om o tih, toe kanghmat kaminawk loe vangpui thung hoi ruet o nganga mak ai.
3 For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridt på kampens dag.
To naah Angraeng to caeh ueloe, anih mah to acaeng kaminawk to misa tuk baktiah tuh tih.
4 På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så der blir en stor dal, idet den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd.
To na niah loe Jerusalem ni angyae bangah kaom, Olive Mae nuiah a khok hoiah angdoe tih, Olive Mae to ni angyae hoi niduem bang khoek to a um ah koi phuk ueloe, tangtling kalen pui ah angcoeng tih; mae ahap to aluek bangah angthui ueloe, kalah ahap to aloih bangah angthui tih.
5 Og I skal fly til dalen mellem mine fjell, for dalen mellem fjellene skal nå like til Asel; I skal fly som I flydde for jordskjelvet i Judas konge Ussias' dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med dig, min Gud.
Nangcae loe kai ih mae tangtling ah na cawn o tih, to mae tangtling loe Azel hmuen karoek to om tih: ue, Judah siangpahrang Uzziah dung nathuem ih talihnawh naah na cawnh o ih baktih toengah, na cawn o tih: to naah ka Angraeng Sithaw to angzo tih, kaciim kaminawk boih Nang hoi nawnto angzo o tih.
6 På den dag skal lyset bli borte; de herlige himmellys skal formørkes.
To na niah aanghaih om mak ai; aanghaih loe thacak mak ai:
7 Og det skal komme én dag - Herren kjenner den - det skal hverken være dag eller natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys.
ni loe Angraeng mah khaeh ih niah om ueloe, khoving hoi khodai doeh om mak ai boeh: niduem naah aanghaih to om lat tih boeh.
8 Og på den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel av dem til havet i øst og den andre halvdel av dem til havet i vest; både sommer og vinter skal det være så.
To na niah loe Jerusalem hoiah hinghaih tuinawk to long tih; nipui tue hoi sik tue naah doeh tui ahap ni angyae bang ih tuipui ah long ueloe, ahap niduem bang ih tuipui ah long tih.
9 Da skal Herren bli konge over hele landet; på den dag skal Herren være én, og hans navn ett.
Angraeng loe long pum ah Siangpahrang ah om tih: to na niah loe Angraeng maeto ni om tih boeh, anih ih ahmin loe Maeto, tiah om tih.
10 Og hele landet, fra Geba til Rimmon sønnenfor Jerusalem, skal bli som den øde mark, og det skal heve sig høit og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det sted hvor den forrige port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinperser.
Prae loe Jerusalem aloih bangah kaom Geba hoi Rimmon karoek to tangtling ah angcoeng boih tih: toe Jerusalem loe kasang ah tapom tahang ueloe, Benjamin ih khongkha hoi kamtong hmaloe koek khongkha hoi takii ih khongkha khoek to, Hananel imsang hoiah siangpahrang ih misurtui pasawhhaih ahmuen karoek to, a ohhaih ahmuen to cak tih boeh.
11 Og folket skal bo der, og der skal aldri mere lyses bann over det; Jerusalem skal ligge der trygt.
Vangpui thungah kaminawk om o tih; natuek naah doeh amro o mak ai boeh; Jerusalem loe monghaih hoiah om tih boeh.
12 Men denne plage skal Herren la ramme alle de folk som har stridt imot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem alle mens de står på sine føtter, og deres øine skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn.
Jerusalem tuh kaminawk to Angraeng mah nathaih hoiah hum boih tih: nihcae loe angmacae ih khok ah angdoet o nathuem ah ngan to qong pae ueloe, mik doeh a thungah qong pae tih, palainawk doeh pakha thungah qong pae tih.
13 På den dag skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre.
To na niah loe Angraeng khae hoi kalen parai zithaih nihcae salakah om tih; nihcae mah a imtaeng kaminawk ih ban to patawn o tih, ban phok o ueloe, a imtaeng kaminawk to hum o tih.
14 Også Juda skal stride i Jerusalem, og fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde.
Judah doeh Jerusalem ah misa tuh tih; a taengah kaom Sithaw panoek ai prae kaminawk ih paroeai hmuenmae, sui, sum kanglung hoi khukbuennawk to nawnto ah tapop o tih.
15 Den samme plage skal også ramme hestene, muleslene, kamelene, asenene og alle de andre dyr i leirene.
To baktih nathaih loe hrang, mule hrang, kaengkuu hrang, laa hrangnawk hoi khongkha thungah kaom moinawk boih nuiah pha tih.
16 Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år efter år dra op for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvsalenes fest.
Jerusalem tuk hanah angzo prae kaminawk boih thungah kanghmat kaminawk loe saning kruek misatuh kaminawk ih Angraeng, Siangpahrang to bok moe, kahni im poih to pangh hanah, caeh o tahang tih.
17 Men om noget av jordens folk ikke drar op til Jerusalem for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem;
Long nuiah kaom acaeng boih, misatuh kaminawk ih Angraeng, Siangpahrang to bok hanah, Jerusalem ah caeh tahang ai kami loe, nihcae nuiah kho angzo mak ai.
18 om Egyptens folk ikke drar op og ikke møter frem, da skal det ikke komme regn hos dem heller; den samme plage skal ramme dem som Herren lar ramme de hedningefolk som ikke drar op for å delta i løvsalenes fest.
Izip kaminawk loe caeh o tahang ai moe, athum o ai nahaeloe, kho angzohhaih to hnu o mak ai; kahni im poihkung ah caeh tahang ai acaeng kaminawk loe, Angraeng mah nihcae to nathaih hoiah bop tih.
19 Sådan skal den straff være som rammer Egypten og alle de hedningefolk som ikke drar op for å delta i løvsalenes fest.
Hae loe Izip kaminawk danpaekhaih hoi kahni im poihkung ah caeh tahang ai prae kaminawk boih danpaekhaih ah om tih.
20 På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret,
To na niah loe ANGRAENG HAN CIIMCAIHAIH, tiah hrangnawk ih koekroek nuiah tarik o tih; Angraeng im ih laomnawk doeh hmaicam hma ih sabaenawk baktiah om O tih.
21 og hver gryte i Jerusalem og i Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud, og alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i; og det skal ikke mere være nogen kana'anitt i Herrens, hærskarenes Guds hus på den dag.
Ue, Jerusalem hoi Judah ih laomnawk boih loe misatuh kaminawk ih Angraeng han ciimcai hmuen ah om tih: angbawnhaih sak han angzo kaminawk boih mah laomnawk to la o ueloe, moi thong hanah patoh o tih: to na niah loe misatuh kaminawk ih Angraeng imthung ah Kanaan kami om mak ai boeh.
