Sakarias 1

1 I den åttende måned i Darius' annet år kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:

In the eighth month in the second year of Darius, this message of the Lord came to the prophet Zechariah, the son of Berechiah, the son of Iddo:

2 Stor var Herrens vrede mot eders fedre.

The Lord was furious with your ancestors.

3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til mig, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud.

So tell the people this message of the Lord of hosts: “Return to me,” says the Lord of hosts, “and I will return to you” says the Lord of hosts.

4 Vær ikke lik eders fedre, som de forrige profeter formante med disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra eders onde veier og eders onde gjerninger! Men de hørte ikke og aktet ikke på mig, sier Herren.

“Do not be like your ancestors to whom the former prophets cried, ‘The Lord of hosts says to turn now from your evil ways, and from your evil deeds’. They did not heed nor listen to me,” says the Lord.

5 Eders fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?

“Your ancestors, where are they? And the prophets, do they live forever?

6 Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre, så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss efter våre veier og våre gjerninger, således har han gjort med oss?

But did not my words and my statutes with which I charged my servants the prophets overtake your ancestors? And they repented and said, ‘Just as the Lord of hosts planned to do to us, according to our ways, and according to our deeds, so he has dealt with us.’”

7 På den fire og tyvende dag i den ellevte måned, det er måneden sebat, i Darius' annet år, kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:

In the twenty-fourth day of the eleventh month, which is the month Shebat, in the second year of Darius, this message of the Lord came to the prophet Zechariah, the son of Berechiah, the son of Iddo:

8 Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blandt myrtetrærne i dalbunnen; og bak ham var det røde, blakke og hvite hester.

I saw in the night a man on a red horse, among the myrtle trees that were in the valley-bottom. Behind him there were horses, red, sorrel, and white.

9 Da sa jeg: Hvad er dette, herre? Og engelen som talte med mig, sa til mig: Jeg vil la dig se hvad dette er.

Then said I, “My Lord, what are these?” And the messenger who was talking with me said, “I will show you what they are.”

10 Da tok mannen som holdt stille blandt myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.

And the man who was standing among the myrtle trees answered, “They are those whom the Lord has sent to patrol the earth.”

11 Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.

And the riders answered the messenger of the Lord who was standing among the myrtle trees, “We have gone up and down through the world and behold, all the earth is still and at peace.”

12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år?

Then the messenger of the Lord said, “Lord of hosts, how long will you have no pity for Jerusalem and the cities of Judah with which you have been angry for seventy years?”

13 Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord.

And the Lord answered the messenger who was talking with me with kind and comforting words.

14 Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion,

So the messenger who was talking with me said to me, “Proclaim now that the Lord of hosts says: I am deeply concerned for Jerusalem.

15 og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.

But I am deeply angry with the arrogant, complacent nations. I was only a little angry with Israel but they made the suffering worse.

16 Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.

Therefore, says the Lord, I am turning to show mercy to Jerusalem. My temple will be rebuilt in it, says the Lord of hosts, and a measuring line will be stretched over Jerusalem.

17 Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem.

Proclaim again: Thus says the Lord of hosts: My cities will again overflow with prosperity and the Lord will again comfort Zion and choose Jerusalem.”

18 Og jeg løftet mine øine op og fikk se fire horn.

Now I looked up and saw four horns.

19 Da spurte jeg engelen som talte med mig: Hvad er dette? Og han sa til mig: Dette er de horn som har adspredt Juda, Israel og Jerusalem.

I said to the messenger who was talking with me, “What are these?” He answered, “These are the horns which scattered Judah, Israel and Jerusalem.”

20 Så lot Herren mig se fire smeder.

Then the Lord showed me four smiths.

21 Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det.

I said, “What are these coming to do?” He answered, “The horns scattered Judah, so that no one dared lift their head. But the smiths have come to terrify them, to crush the horns of the nations which lifted up their horn against the land of Judah to scatter its people.”