Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The Song of Songs, that [is] Solomon's.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with kisses of his mouth, For better [are] thy loves than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
For fragrance [are] thy perfumes good. Perfume emptied out — thy name, Therefore have virgins loved thee!
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me: after thee we run, The king hath brought me into his inner chambers, We do joy and rejoice in thee, We mention thy loves more than wine, Uprightly they have loved thee!
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Dark [am] I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Fear me not, because I [am] very dark, Because the sun hath scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard — my own — I have not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Declare to me, thou whom my soul hath loved, Where thou delightest, Where thou liest down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of thy companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If thou knowest not, O fair among women, Get thee forth by the traces of the flock, And feed thy kids by the shepherds' dwellings!
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
To my joyous one in chariots of Pharaoh, I have compared thee, my friend,
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Comely have been thy cheeks with garlands, Thy neck with chains.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
Garlands of gold we do make for thee, With studs of silver!
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king [is] in his circle, My spikenard hath given its fragrance.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh [is] my beloved to me, Between my breasts it lodgeth.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
A cluster of cypress [is] my beloved to me, In the vineyards of En-Gedi!
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Lo, thou [art] fair, my friend, Lo, thou [art] fair, thine eyes [are] doves!
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Lo, thou [art] fair, my love, yea, pleasant, Yea, our couch [is] green,
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our houses [are] cedars, Our rafters [are] firs, I [am] a rose of Sharon, a lily of the valleys!
