Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon's.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Oh that he might kiss me with the kisses of his mouth; for thy caresses are more pleasant than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
To the smell are thy fragrant oils pleasant, [like] precious oil poured forth is thy name [famous afar]: therefore do maidens love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Oh draw me, after thee will we run: the king hath brought me into his chambers; we will be glad and rejoice in thee; we will recall thy caresses, more [pleasant] than wine; without deceit [all] love thee.—
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Black am I, yet comely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Look not so at me, because I am somewhat black, because the sun hath looked fiercely at me: my mother's children were angry with me; they appointed me to be keeper of the vineyards; but my vineyard, which is my own, have I not kept.—
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest? where lettest thou thy flock rest at noon? for why should I appear like a veiled mourner by the flocks of thy companions?—
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If thou knowest this not, O thou fairest of women, go but forth in the footsteps of the flock, and feed thy kids around the shepherds' dwellings.—
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
Unto the horse in Pharaoh's chariot do I compare thee, my beloved.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Comely are thy cheeks between strings [of pearls], thy neck with rows [of jewels].
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
Chains of gold will we make for thee with studs of silver.—
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king sitteth at his table, my spikenard sendeth forth its [pleasant] smell.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh is my friend unto me, that resteth on my bosom.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
A copher-cluster is my friend unto me in the vineyards of 'En-gedi.—
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Lo, thou art beautiful, my beloved: lo, thou art beautiful: thy eyes are those of a dove.—
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Lo, thou art beautiful, my friend, also pleasant: also our couch is [made in the] green [wood].
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our houses are cedars and our wainscoting of cypress-trees.
