Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The song of songs, which [is] Solomon’s.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth: for thy love [is] better than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
Because of the savour of thy good ointments thy name [is as] ointment poured forth, therefore do the virgins love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me, we will run after thee: the king hath brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in thee, we will remember thy love more than wine: the upright love thee.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Look not upon me, because I [am] black, because the sun hath looked upon me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; [but] mine own vineyard have I not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest [thy flock] to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds’ tents.
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
I have compared thee, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Thy cheeks are comely with rows [of jewels], thy neck with chains [of gold].
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
We will make thee borders of gold with studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king [sitteth] at his table, my spikenard sendeth forth the smell thereof.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh [is] my wellbeloved unto me; he shall lie all night betwixt my breasts.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
My beloved [is] unto me [as] a cluster of camphire in the vineyards of En-gedi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Behold, thou [art] fair, my love; behold, thou [art] fair; thou [hast] doves’ eyes.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Behold, thou [art] fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed [is] green.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our house [are] cedar, [and] our rafters of fir.
