Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon's.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth; For thy love is better than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
Thine ointments savour sweetly; Thy name is an ointment poured forth: Therefore do the virgins love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me, we will run after thee! — The king hath brought me into his chambers — We will be glad and rejoice in thee, We will remember thy love more than wine. They love thee uprightly.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I am black, but comely, daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Look not upon me, because I am black; Because the sun hath looked upon me. My mother's children were angry with me: They made me keeper of the vineyards; Mine own vineyard have I not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, thou whom my soul loveth, Where thou feedest [thy flock], Where thou makest it to rest at noon; For why should I be as one veiled Beside the flocks of thy companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If thou know not, thou fairest among women, Go thy way forth by the footsteps of the flock, And feed thy kids beside the shepherds' booths.
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
I compare thee, my love, To a steed in Pharaoh's chariots.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Thy cheeks are comely with bead-rows, Thy neck with ornamental chains.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
We will make thee bead-rows of gold With studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king is at his table, My spikenard sendeth forth its fragrance.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh is my beloved unto me; He shall pass the night between my breasts.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
My beloved is unto me a cluster of henna-flowers In the vineyards of Engedi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Behold, thou art fair, my love; Behold, thou art fair: thine eyes are doves.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant; Also our bed is green.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our houses are cedars, Our rafters are cypresses.
