< Salomos Høisang 7 >

1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
Los contornos de tus muslos son como joyas, Obra de manos de un hábil orfebre.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
Tu ombligo es como un ánfora, Donde no falta ningún vino generoso. Tu vientre, una gavilla de trigo cercada de lirios.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
Tus dos pechos, como crías mellizas de gacela.
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
Tu cuello, una torre de marfil, Tus ojos, claros como los estanques de Hesbón, Junto al portal de Bat-rabim. Tu perfil es como la torre del Líbano, Que mira hacia Damasco.
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
Tu cabeza se yergue como la montaña Carmelo, Y tu cabellera es como la púrpura. ¡El rey está cautivo en tus trenzas!
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
¡Cuán hermosa y dulce eres, oh amor deleitoso!
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
Tu talle se asemeja a la palmera, Y tus pechos, a sus racimos.
8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
Dije: Subiré a la palmera. Tomaré sus frutos. Sean tus pechos como racimos de la vid, Y la fragancia de tu aliento como de manzanas,
9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
Y el cielo de tu boca como el vino generoso. Que de mi amado fluye suavemente, Y hace mover apaciblemente los labios de los que duermen.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
Yo soy de mi amado, Y su deseo es para mí.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
Ven, amado mío, Salgamos al campo, Pernoctemos en las aldeas.
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
Madruguemos y vayamos a las viñas, Veamos si brotó la vid, Si ya se abrieron sus flores, Si florecen los granados. Allí te daré mis caricias.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
Las mandrágoras exhalan su fragancia, Y a nuestra puerta hay toda clase de frutos deliciosos, Nuevos y añejos, que guardé para ti, oh amado mío.

< Salomos Høisang 7 >