Salomos Høisang 7

1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.

Chorus Quam pulchri sunt gressus tui in calceamentis, filia principis! Juncturæ femorum tuorum sicut monilia quæ fabricata sunt manu artificis.

2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.

Umbilicus tuus crater tornatilis, numquam indigens poculis. Venter tuus sicut acervus tritici vallatus liliis.

3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.

Duo ubera tua sicut duo hinnuli, gemelli capreæ.

4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.

Collum tuum sicut turris eburnea; oculi tui sicut piscinæ in Hesebon quæ sunt in porta filiæ multitudinis. Nasus tuus sicut turris Libani, quæ respicit contra Damascum.

5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.

Caput tuum ut Carmelus; et comæ capitis tui sicut purpura regis vincta canalibus.

6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!

Sponsus Quam pulchra es, et quam decora, carissima, in deliciis!

7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.

Statura tua assimilata est palmæ, et ubera tua botris.

8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler

Dixi: Ascendam in palmam, et apprehendam fructus ejus; et erunt ubera tua sicut botri vineæ, et odor oris tui sicut malorum.

9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.

Guttur tuum sicut vinum optimum, dignum dilecto meo ad potandum, labiisque et dentibus illius ad ruminandum.

10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.

Sponsa Ego dilecto meo, et ad me conversio ejus.

11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!

Veni, dilecte mi, egrediamur in agrum, commoremur in villis.

12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.

Mane surgamus ad vineas: videamus si floruit vinea, si flores fructus parturiunt, si floruerunt mala punica; ibi dabo tibi ubera mea.

13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.

Mandragoræ dederunt odorem in portis nostris omnia poma: nova et vetera, dilecte mi, servavi tibi.]