Salomos Høisang 7
1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
As the chorus of “Mahanaim.” How beautiful were your feet with sandals, O daughter of Nadib. The turnings of your sides [are] as ornaments, Work of the hands of a craftsman.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
Your waist [is] a basin of roundness, It does not lack the mixture, Your body a heap of wheat, fenced with lilies,
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
Your two breasts as two young ones, twins of a roe,
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
Your neck as a tower of the ivory, Your eyes pools in Heshbon, near the Gate of Bath-Rabbim, Your face as a tower of Lebanon looking to Damascus,
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
Your head on you as Carmel, And the locks of your head as purple, The king is bound with the flowings!
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
How beautiful and how pleasant you have been, O love, in delights.
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
This your stature has been like to a palm, And your breasts to clusters.
8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
I said, “Let me go up on the palm, Let me lay hold on its boughs,” Indeed, let your breasts now be as clusters of the vine, And the fragrance of your face as citrons,
9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
And your palate as the good wine—Flowing to my beloved in uprightness, Strengthening the lips of the aged!
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
I [am] my beloved’s, and on me [is] his desire.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
Come, my beloved, we go forth to the field,
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
We lodge in the villages, we go early to the vineyards, We see if the vine has flourished, The sweet smelling-flower has opened. The pomegranates have blossomed, There I give to you my loves;
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
The mandrakes have given fragrance, And at our openings all pleasant things, New, indeed, old, my beloved, I laid up for you!
