Salomos Høisang 7
1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
Your steps are beautiful in shoes, O daughter of the prince: the joints of [your] thighs are like chains, the work of the craftsman.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
Your navel is [as] a turned bowl, not lacking liquor; your belly is [as] a heap of wheat set about with lilies.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
Your two breasts are as two twin fawns.
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
Your neck is as an ivory tower; your eyes are as pools in Esebon, by the gates of the daughter of many: your nose is as the tower of Libanus, looking towards Damascus.
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
Your head upon you is as Carmel, and the curls of your hair like scarlet; the king is bound in the galleries.
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
How beautiful are you, and how sweet are you, [my] love!
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
This is your greatness in your delights: you were made like a palm tree, and your breasts to cluster.
8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
I said, I will go up to the palm tree, I will take hold of its high boughs: and now shall your breasts be as clusters of the vine, and the smell of your nose of apples;
9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
and your throat as good wine, going well with my kinsman, suiting my lips and teeth.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
I am my kinsman's, and his desire is towards me.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
Come, my kinsman, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
Let us go early into the vineyards; let us see if the vine has flowered, [if] the blossoms have appeared, if the pomegranates have blossomed; there will I give you my breasts.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
The mandrakes have given a smell, and at our doors [are] all kinds of choice fruits, new and old. O my kinsman, I have kept [them] for you.
