< Salomos Høisang 7 >

1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
Aw angraeng canu, na buen ih khokpanai hoiah kawkruk maw nam cuk! Na khoknawk loe ban tok sah kop kami mah sak ih atho kaom thlung baktiah oh.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
Na laelung loe aqai angbuet luet misurtui boengloeng baktiah oh moe, na kaeng loe lili pawk mah takui ih cangqui baktiah oh.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
Na tahnunawk loe caa kangphae tasuk caa hnik baktiah oh.
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
Na tahnong loe tasaino hoiah sak ih imsang baktiah oh; na mik loe Bath Rabbim khongkha taeng ih, Heshbon tuili baktiah oh moe, na hnah loe Damaska bangah anghae Lebanon ih imsang hoiah anghmong.
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
Na lu loe Karmel mae baktiah oh moe, na sam loe amling hup; siangpahrang loe pakhui ih sam mah zaeng caeng boeh.
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
Aw tlangai, nang loe ka poek nawm hanah kawkruk maw krang na hoih moe, palung hanah na kap!
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
Na somsanghaih loe ungsikung baktiah oh, na tahnunawk loe kangbom misurthaih baktiah oh.
8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
Ungsikung pongah ka dawh tahang moe, tanghangnawk to ka khaeh han, tiah ka thuih; na tahnu loe kangbom misurthaih baktih, nang hah ih takhi loe hmuihoih epal thaih baktiah om nasoe;
9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
na pakha loe ka tlangai hanah kahoih koek misurtui ah oh, misurtui loe ka tlangai khaeah long moe, amzaita hoiah ka-iip kaminawk ih pahni ah long pae.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
Kai loe ka tlangai hanah ni ka oh, anih koehhaih loe ka nuiah oh.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
Ka tlangai, angzo ah, taw ah caeh hoi si; avangnawk thungah qumhto om hoi si.
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
Khawnthaw ah angthawk hoi si loe, misur takha ah caeh hoi si; misurkung tadok vai, apawk boeh vai, pomegranat thingthai kung doeh tadok tacawt boeh vai, tito khen hoi si! To ahmuen ah kang palunghaih kang paek han.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
Mandrak thingkung hoiah hmuihoih to amsong, caak kahoih congca athaih kangquem hoi kangtha to tlangai nang hanah, kaimacae ih khongkha taengah kang suek pae.

< Salomos Høisang 7 >