Salomos Høisang 6

1 Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig?

Whither is thy kinsman gone, thou beautiful among women? whither has thy kinsman turned aside? [tell us], and we will seek him with thee.

2 Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer.

My kinsman is gone down to his garden, to the beds of spice, to feed [his flock] in the gardens, and to gather lilies.

3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene.

I am my kinsman's, and my kinsman is mine, who feeds among the lilies.

4 Du er fager som Tirsa, min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.

Thou art fair, my companion, as Pleasure, beautiful as Jerusalem, terrible as [armies] set in array.

5 Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.

Turn away thine eyes from before me, for they have ravished me: thy hair is as flocks of goats which have appeared from Galaad.

6 Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

Thy teeth are as flocks of shorn [sheep], that have gone up from the washing, all of them bearing twins, and there is none barren among them: thy lips are as a thread of scarlet, and thy speech is comely.

7 Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

Thy cheek is like the rind of a pomegranate, [being seen] without thy veil.

8 Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.

There are sixty queens, and eighty concubines, and maidens without number.

9 Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.

My dove, my perfect one is one; she is the [only] one of her mother; she is the choice of her that bore her. The daughters saw her, and the queens will pronounce her blessed, yea, and the concubines, and they will praise her.

10 Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?

Who is this that looks forth as the morning, fair as the moon, choice as the sun, terrible as [armies] set in array?

11 Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst.

I went down to the garden of nuts, to look at the fruits of the valley, to see if the vine flowered, [if] the pomegranates blossomed.

12 Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner.

There I will give thee my breasts: my soul knew [it] not: it made me as the chariots of Aminadab.

13 Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im!

Return, return, O Sunamite; return, return, and we will look at thee. What will ye see in the Sunamite? She comes as bands of armies.