Salomos Høisang 5

1 Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!

Napanak iti hardinko, kabsatko a babai, o nobiak; Inummongko ti mirak agraman iti rekadok. Kinnankon ti balay ti dirok agraman ti dirok; Ininomkon ti arakko ken ti gatasko. Manganka gayyem. Manganka gayyem; uminomka a siwayawaya, ay-ayatek. Kasarsarita ti babai ti bagina

2 Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst - han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.

Nakaturogak ngem nakariing ti pusok iti maysa a tagtagainep. Adda ti timek ti ay-ayatek nga agtuktuktok a kunkunana, “Ilukatannak, kabsatko a babai, ay-ayatek, o kalapatik, o awan pagkuranganna nga ay-ayatek, ta nabasa ti ulok gapu iti linnaaw, nabasa ti buokko gapu iti lammiis ti rabii.”

3 Jeg sa: Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til?

“Inussobko ti kagayko; masapul kadi nga isuotko manen? Binuggoakon dagiti sakak; masapul kadi a rugitak manen dagitoy?”

4 Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld.

Iniggaman ti ay-ayatek iti paglukatan ti ridaw, ket nariing ti pusok kenkuana.

5 Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak.

Bimmangonak tapno lukatak ti ridaw para iti ay-ayatek; agtedtedted ti mira kadagiti imak, nabasa dagiti ramayko kadagiti alingasaw ti mira, iti pagiggaman ti ridaw.

6 Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke.

Inlukatko ti ridaw para iti ay-ayatek, ngem timmalikod ti ay-ayatek ket nakapanawen. Nalmes ti pusok; naawananak iti namnama. Binirokko isuna ngem saanko isuna a masarakan; inayabak isuna, ngem saannak a sinungbatan.

7 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.

Nakitadak dagiti lallaki nga agwanwanawan iti siudad; dinanog ken sinugatdak; dagiti agbanbantay iti ngatoen dagiti pader ket innalada ti kagayko. Kasarsarita ti balasang dagiti babbai iti siudad

8 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? - At jeg er syk av kjærlighet.

Kayatko nga agkarikayo, annak a babbai ti Jerusalem, a no masarakanyo ti ay-ayatek, ibagayo kenkuana nga agsakitak gapu iti ayatko kenkuana. Kasarsarita dagiti babbai ti siudad ti balasang

9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?

Kasano a nasaysayaat ti ay-ayatem ngem iti sabali pay a lalaki nga ayaten, sika a kapipintasan kadagiti babbai? Apay a nasaysayaat ti ay-ayatem ngem iti sabali pay a lalaki nga ayaten, a kiddawem kadakami nga agkarikami a kas iti daytoy? Kasarsarita ti balasang dagiti babbalasang iti siudad

10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

Ti ay-ayatek ket napudaw ken lumabbaga, kangrunaan kadagiti sangapulo a ribu.

11 Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen.

Kasudian a balitok ti ulona; kulot ken nangisit a kasla uwak ti buokna.

12 Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme.

Dagiti matana ket kasla kadagiti kalapati iti igid dagiti waig, nadigos iti gatas, naiyurnos a kasla kadagiti alahas.

13 Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra.

Dagiti pingpingna ket kasla pagmulaan dagiti rekado, nga agpatpataud iti nabanglo nga ayamuom. Dagiti bibigna ket kasla kadagiti lirio, nga agar-aruyot iti mira.

14 Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer.

Nagsippukel dagiti takkiagna nga addaan iti balitok a naarkusan kadagiti napapateg a bato; ti tianna ket kasla marfil a nakalupkopan kadagiti safiro.

15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.

Dagiti luppona ket kasla kadagiti adigi a marmol, a naisaad kadagiti batay a puro a balitok; ti langana ket kasla iti Libano, a napili a kas kadagiti sedro.

16 Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!

Ti ngiwatna ti kasasam-itan; naimnas isuna. Daytoy ti ay-ayatek, ken ti gayyemko, annak a babbai dagiti tattao ti Jerusalem.