Salomos Høisang 5

1 Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!

Ka tanuh, ka hamh ih tangla, kaimah ih takha thungah kang zoh boeh; Kaimah ih myrrh hoi hmuihoih to ka sinh; kaimah ih khoitui hoi khoiphae to ka caak boeh; kaimah ih misurtui hoi tahnutui to ka naek boeh; Thendoeng ampuinawk ih lok Aw ampuinawk, caa oh loe, nae oh; ue, Aw ka tlangai, kamhah ah nae ah.

2 Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst - han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.

Kai loe ka iih, toe ka palung loe hak; ka tlangai ih lok mah thok to takhuek khing; ka tanuh, ka tlangai, kai ih pahuu, coek koi om ai, kai hanah thok to na paong pae ah; ka lu loe dantui hoiah suih moe, ka sam doeh aqum ih tamai tui hoiah ka suih boih boeh, tiah ang naa.

3 Jeg sa: Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til?

Khukbuen to kang khring boeh, kawbangmaw kang khuk let han? Khok doeh ka pasaeh boeh, kawbangmaw kam hnongsak let han?

4 Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld.

Ka tlangai mah thokbuem hoiah a ban to payangh; anih nuiah palung ka nat.

5 Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak.

Ka tlangai thok paongh pae hanah kang thawk; ka ban hoiah myrrh tui to ca moe, hmuihoih myrrth tui loe ka banpazung hoiah thok takraenghaih ahmuen khoek to long tathuk.

6 Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke.

Ka tlangai han thok ka paongh pae, toe ka tlangai loe om ai, caeh ving boeh; a lok ka tahngaih moe, ka tlangai to ka pakrong, toe ka hnu ai boeh; a thuih ih lok mah kai palung ang phosak; anih to ka pakrong, toe ka hnu ai; ka kawk cadoeh na pathim ai boeh.

7 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.

Vangpui takui misatoep kaminawk mah kai ang hnuk o naah, ang boh o moe, nganbawh kana ang paek o; sipae toepkungnawk mah ka mikhmai khukhaih kahni to ang lak pae o ving.

8 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? - At jeg er syk av kjærlighet.

Aw Jerusalem canunawk, ka tlangai to na hnuk o nahaeloe, nang poek loiah ka zaisut boeh, tiah thuih pae hanah, lok kang thuih o.

9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?

Aw nang loe nongpatanawk boih thungah kranghoih koek ah na oh, na tlangai loe tipongah minawk pongah kranghoih kue loe? Kaicae khaeah nang thuih ih lok baktih toengah, tipongah maw na tlangai loe minawk pongah krang a hoih kue?

10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

Ka tlangai loe ngan to dawk moe, ngan doeh amling hup, anih loe kami sang hato thungah ahmin amthang koek.

11 Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen.

Anih ih lu loe kaciim suitui baktih, a sam loe thah moe, pangaah baktiah amnum.

12 Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme.

Anih ih mik loe tahnutui hoiah kalong vapui ah tui kamhluh, pahuu hnik baktiah oh.

13 Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra.

Anih ih tangbaeng loe hmuihoih tui kamsong iihkhun hoi hmuihoih apawk baktiah oh; anih ih pahni loe myrrh hmuihoih tui hoiah bawh ih lili pawk baktiah oh.

14 Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer.

Anih ih ban loe beryl thlung hoi sak ih sui bantuek baktiah oh, a takpum loe atho kaom thlung kathim sapphire hoi pathoep het ih tasaino baktiah oh.

15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.

A khoknawk loe kaciim suitui pongah pahungh ih, thlung kanglung tung baktiah oh; a krang loe Lebanon baktih, kahoih koek sidar thing baktiah oh.

16 Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!

Anih ih pakha loe luep; ue, anih loe palung han koiah oh. Aw Jerusalem canunawk, anih loe ka tlangai hoi kam pui ah oh.