Salomos Høisang 4

1 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet.

Wo ho yɛ fɛ, me dɔfo! Ao, wo ho yɛ fɛ! Wʼaniwa a ɛhyehyɛ wo nkataanim mu no te sɛ aborɔnoma. Wo nwi te sɛ mpapokuw a wɔresian Gilead Bepɔw.

2 Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

Wo se te sɛ nguankuw a wɔatwitwa wɔn ho nwi foforo, a wofi aguaree. Baako mpo nyeraa ɛ.

3 Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

Wʼanofafa te sɛ koogyan hama; wʼano yɛ fɛ. Wʼasontɔre a ɛhyɛ wo nkataanim mu te sɛ ntunkum aduaba fa.

4 Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.

Wo kɔn te sɛ Dawid abantenten, a wɔasi no fɛɛfɛ; na akokyɛm apem sensɛn ho, a ne nyinaa yɛ akofo kyɛm.

5 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer.

Wo nufu te sɛ atwemma abien, atwemma nta a wodidi wɔ sukooko mu.

6 Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen.

Enkosi sɛ ade bɛkye, ama honhom aguan no, mɛkɔ kurobow bepɔw ne aduhuam nkoko no so.

7 Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

Me dɔfo, wo ho yɛ fɛ papa; wo ho nni dɛm biara.

8 Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

Ma yemfi Lebanon, mʼayeforo, wo ne me mfi Lebanon nkɔ. Sian fi Amana atifi bra, fi Senir atifi, Hermon apampam hɔ, fi gyata buw mu ne mmepɔw a asebɔ dɛɛdɛɛ hɔ.

9 Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals.

Woagye me koma abɔ so, me nuabea, mʼayeforo; woagye me koma abɔ so; wode wʼani a ɛbɔɔ me so, ne wo kɔnmuade mu ɔbohemaa baako.

10 Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter!

Wo dɔ yɛ anigye, me nuabea, mʼayeforo! Hwɛ, wo dɔ sɔ ani sen bobesa, na wʼaduhuam yɛ huam sen pɛprɛ biara.

11 Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon.

Asɛm dɛdɛ fi wʼano sɛ ɛwokyɛm, mʼayeforo; nufusu ne ɛwo wɔ wo tɛkrɛma ase. Wo ntade mu hua te sɛ Lebanon de.

12 En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde.

Wote sɛ turo a wɔato ano pon mu, me nuabea, mʼayeforo; woyɛ asuti a wɔagye ho ban, asubura a wɔasɔw ano.

13 Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder,

Wo nnua yɛ nnuabafuw so ntunkum a ɛsow aba pa, ahuahaa ne nnuannua,

14 nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter.

nnuannua ne mmetire, osiko ne sinamon, a ohuamfufu nnua ahorow, kurobow ne dupapo ne pɛprɛ papa ahorow nyinaa ka ho.

15 En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

Woyɛ asubura turo, abura a nsu sen fi mu a ɛsen fi Lebanon.

16 Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!

Sɔre, atifi fam mframa! Bra, anafo fam mframa! Bɔ fa me turo mu, sɛnea ɛbɛyɛ a ne hua no begyigye afa baabiara. Ma me dɔfo mmra ne turo mu na ɔmmɛka ne nnuaba papa no nhwɛ.