Salomos Høisang 2

1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.

I am a rose of Sharon, a flower of the valleys.

2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

As the lily-flower among the thorns of the waste, so is my love among the daughters.

3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

As the apple-tree among the trees of the wood, so is my loved one among the sons. I took my rest under his shade with great delight, and his fruit was sweet to my taste.

4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.

He took me to the house of wine, and his flag over me was love.

5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.

Make me strong with wine-cakes, let me be comforted with apples; I am overcome with love.

6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.

His left hand is under my head, and his right hand is round about me.

7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

I say to you, O daughters of Jerusalem, by the roes of the field, do not let love be moved till it is ready.

8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

The voice of my loved one! See, he comes dancing on the mountains, stepping quickly on the hills.

9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.

My loved one is like a roe; see, he is on the other side of our wall, he is looking in at the windows, letting himself be seen through the spaces.

10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!

My loved one said to me, Get up, my love, my fair one, and come away.

11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;

For, see, the winter is past, the rain is over and gone;

12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;

The flowers are come on the earth; the time of cutting the vines is come, and the voice of the dove is sounding in our land;

13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.

14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

O my dove, you are in the holes of the mountain sides, in the cracks of the high hills; let me see your face, let your voice come to my ears; for sweet is your voice, and your face is fair.

15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

Take for us the foxes, the little foxes, which do damage to the vines; our vines have young grapes.

16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

My loved one is mine, and I am his: he takes his food among the flowers.

17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!

Till the evening comes, and the sky slowly becomes dark, come, my loved one, and be like a roe on the mountains of Bether.