Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Osculetur me osculo oris sui; quia meliora sunt ubera tua vino,
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
fragrantia unguentis optimis. Oleum effusum nomen tuum; ideo adolescentulæ dilexerunt te.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Trahe me, post te curremus in odorem unguentorum tuorum. Introduxit me rex in cellaria sua; exsultabimus et lætabimur in te, memores uberum tuorum super vinum. Recti diligunt te.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Nigra sum, sed formosa, filiæ Jerusalem, sicut tabernacula Cedar, sicut pelles Salomonis.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Nolite me considerare quod fusca sim, quia decoloravit me sol. Filii matris meæ pugnaverunt contra me; posuerunt me custodem in vineis: vineam meam non custodivi.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Indica mihi, quem diligit anima mea, ubi pascas, ubi cubes in meridie, ne vagari incipiam post greges sodalium tuorum.
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
Si ignoras te, o pulcherrima inter mulieres, egredere, et abi post vestigia gregum, et pasce hædos tuos juxta tabernacula pastorum.
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
Equitatui meo in curribus Pharaonis assimilavi te, amica mea.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Pulchræ sunt genæ tuæ sicut turturis; collum tuum sicut monilia.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
Murenulas aureas faciemus tibi, vermiculatas argento.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
Dum esset rex in accubitu suo, nardus mea dedit odorem suum.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
Fasciculus myrrhæ dilectus meus mihi; inter ubera mea commorabitur.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
Botrus cypri dilectus meus mihi in vineis Engaddi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Ecce tu pulchra es, amica mea! ecce tu pulchra es! Oculi tui columbarum.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Ecce tu pulcher es, dilecte mi, et decorus! Lectulus noster floridus.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
Tigna domorum nostrarum cedrina, laquearia nostra cypressina.
