Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The Song of Songs, that [is] of Solomon.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with kisses of his mouth, For better [are] your loves than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
For fragrance [are] your good perfumes. Perfume emptied out—your name, Therefore have virgins loved you!
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me: we run after you, The king has brought me into his inner chambers, We delight and rejoice in you, We mention your loves more than wine, Uprightly they have loved you!
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I [am] dark and lovely, daughters of Jerusalem, as tents of Kedar, as curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Do not fear me, because I [am] very dark, Because the sun has scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard—my own—I have not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Declare to me, you whom my soul has loved, Where you delight, Where you lie down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of your companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If you do not know, O beautiful among women, Go forth by the traces of the flock, And feed your kids by the shepherds’ dwellings!
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
To my joyous one in chariots of Pharaoh, I have compared you, my friend,
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Your cheeks have been lovely with garlands, your neck with chains.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
We make garlands of gold for you, with studs of silver!
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king [is] in his circle, My spikenard has given its fragrance.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh [is] my beloved to me, Between my breasts it lodges.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
A cluster of cypress [is] my beloved to me, In the vineyards of En-Gedi!
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Behold, you [are] beautiful, my friend, Behold, you [are] beautiful, your eyes [are] doves!
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Behold, you [are] beautiful, my love, indeed, pleasant, Indeed, our bed [is] green,
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our houses [are] cedars, Our rafters [are] firs, I [am] a rose of Sharon, a lily of the valleys!
