Ruts 2
1 No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.
Tun hiche Bethlehem ahin mihaotah leh mithuneitah khat amin Boaz kitipa chu ana ummin amachu Naomi jipa Elimelech sopi anahi.
2 En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!
Nikhat hi Moab numeinu Ruth chun Naomi kommah, “Keima hi neisollin lang chang-at ho lah a che ing kating, koi hijong leh khotona einei poupou kom’ah changkhai gahol tange,” ati. Hichun Naomi chun ajah a “Chanu, che jeng in,” ati.
3 Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
Hitichun Ruth chu akipatdoh in chang-at ho nung langa chun achen, changkhai ho chu achom pan tan ahi. Hitia changkhai achomna loilai chu atehpu Elimelech sopipa Boaz loulai ana hikha in ahi.
4 Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!
Hitia changkhai ana kichom laipet tah chun Boaz chu Bethlehem’a kon in ahung in “Pakaiyin naumpiu hen,” atin, amahon jong “Pakaiyin phatthei naboh hen” atiuve.
5 Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?
Hichun aman tohvaihompa kom’ah chun, “Hichea numei khangdong nukhu koiham? tia adoh leh,
6 Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;
Tohvaihompan ahin donbutnin, “Amanu khu Moab Numei Naomi toh hung kinungle khom numei chu ahi,” ati.
7 hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.
“Amanu hin tujingkah chun chang-at ho nung langa akhaiho hi kaki donkhom thei ding ham tin eina dongin ahi. Chomkhatcha jong touthim manlouvin anatoh ding toh nan akisalal lheh jeng e,” tin adonbut’in ahi.
8 Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!
Hichun Boaz chu Ruth kommah chun achen ajah a, “Ngaijin kachanu, changkhai nakihol sung hin keiho kom’ah um jeng in, koima dang louva che hih in, kalouva natong numeiho nunga hin um jeng in,” ati.
9 Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!
Achang at namun u melchih in lang chule anung’u jui jeng in, gollhang hohin nadeichatvei louna diuva keiman kagihsal ahitai. Nadang achah teng tuikulla konna agadop’u tuikhu don jeng in,” atipeh tan ahi.
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?
Ruth chun akengphang’a abohkhup jeng in hiti hin kipathu aseije, “Keima hila gam chommi kahin, i-atileh hibang lomma hi neikhoto hitam?” ati.
11 Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.
Boaz in adobutnin, “Ken nangma kahenai,” ati, “chujongle najipa athijouva nung’a nangin ichangeiya natehpi khohsahna neitah anahin jen hitam, chujong leh i-changeija nagam leiset anu leh napa nahin dalhah a gam chombeh miho lah a hi nahung chenkhompi jeng ham tijong kahei,
12 Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!
Alhaving noija nahung kipehlutna Israel Pakai Pathen chun nathilphabol hojeh hin phattheina lhingset’in phattheina nape tahen,” ati.
13 Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.
Ruth in “Hepu kachunga nalunglhaina um jingta hen, nana tongho lah a khat jeng jong kahilou vang'in, nang in khotona neitah in thu naseiyin neilhamon’e,” ati.
14 Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.
Sun-an nehphatnin Boaz in amanu chu akouvin, “Hilanga hung in lang bu hung nen, nachang lhah chu lengpi thei twi lah'a hin sulut’in lang nen,” ati. Hitichun Ruth chu chang at holah’a chun atouvin ahileh, Boaz in anehding changlhah apen, amanjong aoiva set anen, aneh moh themkhat jong jong anei nalai in ahi.
15 Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.
Ruth chu natonga akilekit phatnin, Boaz in agollhang ho chu thu apen, amanu hi jada hih un, nalah uva changvui chu kilo khomsah un,” ati.
16 I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.
“Sakol changvui ho chu alomlah akon’in ladoh unlang amanun akiloding gunset in selhah peh jeng un, hichu kilhensah unlang sugenthei hih un,” ati.
17 Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
Hitichun Ruth in nilhum keijin chang chu akidon khommin achangho chu ajeplhah phatnin abong chu adimset tai.
18 Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.
Amanun hichu khopi sunga atehpi kom’ah apolut’in avetsah in achanglhah nehmoh akhenpeh jong chu apen tan ahi.
19 Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.
Naomi’in, “Chang hijat pihi hoilanga nagalo khom ham? Pakaiyin nahin kithopipa hi phattheiboh hen!” ati. Hichun Ruth nin atehpi kom’ah chun changkhai aga kidonna louneipa thu chu aseipeh tan ahi. Tuni kagatoh na louneipa chu Boaz ahi, ati.
20 Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.
“Amachu Pathen’in phattheiboh hen” atin, Naomi’n amounu jah’a chun hitin aseipeh tai “Aman hitobang khotona anei hi eini chung’a ahin, chule najipa chung’a ahi. Amapahi i-insung’u kiledohsah thei ikinaipi pen khatnu chu ahi,” ati.
21 Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst.
Ruth’in aseibe in, “Boaz’in hungkit’in lang chang-at hi akichai kahsen, changvo ho lah a hi kaum khom jing nadiuvin eiseipeh in ahi,” ati.
22 Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker.
Naomi’n, “Aphai, kachanu aman naseipeh bang bang hin chonnin, hiche chang at-hi akichai kahsen anungah holah a chun um'in, loumun danga che hih in, min nadei chatvei thei ahin ama louva vang hi imacha tilou ding ahi,” atipeh e.
23 Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.
Hitichun Ruth jong Boaz loulai achun sakol chang-at kichai kahse chun anumei houtoh atongkhom’in, changkhai chu akilokhom’in ahi. Chuleh sakol chang leh suhlou chang-at kichai kahsen changkhai akichomtai, hiche sungse hin, ama atehpitoh aum khom jing jing in ahi.
