Romerne 8
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;
Yvvbunudw Jisu kristo gvlo doodu kudw, vjak um yvvka miyakaya kumare.
2 for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.
Holvgabv Dow gv Pvbv ngv, ngonua Jisu kristo gvlo laalwk laku, rimur okv sinam gv Pvbv lokv ngonua limu toku.
3 For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
Vkvlvgavbolo nyia ridungsingdung ngv lvvku mabv rinam lvga lo, Pvbv ngv ogu rila kumato, um Pwknvyarnv ritoku. Hv ninyigv atubogv Kuunyilo nga jilunam lokv nyia arwnglo rimur am miyakaya toku, ngonugv nyia ridungsingdung aingbv aala ridungsingdung minggvla, rimur am laala laa jidubv vla.
4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.
Pwknvyarnv vbv so rikunam si yvvdw Dow lo dookunv vdwv ngonu aralo darwkchongjor bv Pvbv nga mvngkulo ripwngrinya dukubv vla ridu, okv nyia ridungsingdung lokv ma.
5 For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
Yvvdw bunugv nyia ridungsingdung lo doodudw bunua mindu, mongrumara lo ogunvgo nyia mvngnam nyia ridungsingdung lokv rigv kotoka. Yvvdw Dow gv mingku lo doodudakdudw bunua mindu, mongrumara lo Dowv ogugo mvngdudw vbv rigv kotoka.
6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
Nyia ridungsingdung lokv rigv kobolo anyung ngv sinam bv riduku; Dow lokv rigv kobolo anyung ngv turnam okv sarsopoyo bv riduku.
7 fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -
Okv vkvlvgabv nyiv vdwlo bunu nyia ridungsingdung lokv rigv koku bolo kokwng loku Pwknvyarnvnyi nyiru minsu nambv ridu; holvgabv bunu vdwv Pwknvyarnv gv Pvbv lo tvvmadu, okv vbvmaka bunu vdwv sum tvvlaka nyola madunv.
8 og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
Yvvdw bunugv nyia ridungsingdung gv mingkulo tvvdudw vv Pwknvyarnvnyi ayum kodubv rila nyoma dunv.
9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
Vbvritola nonuno nyia ridungsingdunglo doomadakma dunv vla nonua mindu; vbvmayabv, Dow mingkulo doodudakdunv—vbvribolo, Pwknvyarnv gv Dowv nonu gvlo doodudakdu. Yvvdw Jisu kristo gv Dow lo doomadakma dunv vv ninyi gvbv rima dunv.
10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Vbvritola kristo nonu gvlo doodu bolo, Dow si nonugv turnam lvgabv ogulvgavbolo nonuno Pwknvyarnv gvlo tarwkbak dunv, vbvrijvka nonugv awlo rimurv dooming gvkulo sitv tvvduku.
11 Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.
Pwknvyarnv gv Dowv, Jisunyi oogv sinam lokv turmu kunv, vv nonu gvlo doobodakbolo, vbvrikubolo Hv kristonyi sinam lokv turmu kunv ninyigv Dowv nonugv aw aralo doonam lokv nonugv bikutapku manv aw umka turmu jireku.
12 Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;
Vkvlvgabv, ngokv ajin vdw, ngonu gvlo risvgo doorungdo, vbvritola si ngonu nyia ridungsingdung gv mvngnam lokv ridudakdu bv rima.
13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
Holvgabv nonugv rinamdaknam lo nyi nyia ridung lokv ridubolo, nonuno sitv tvvdu kulaka; vbvritola Dow lokv nonugv rimur kunam gwngnamrinam am simu kubolo, nonu turtv rikunv.
14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
Yvvdw Pwknvyarnv gv Dow lokv rigv dudw vv Pwknvyarnv gv umvuu ngv.
15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
Holvgabv oogv Pwknvyarnv gv Dow jinamv nam nyira bv mvmare okv busu nvgo bvka rimu mare; vbvmayabv, Dowv nam Pwknvyarnv gv umvuu bv mvreku, okv Dow jwkrw lokv ngonu Pwknvyarnv gvlo kapka mingka paariku, “Abu! ngokv Abu!”
16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
Pwknvyarnv gv Dowv ninyi atubongv ngonugv dow am akin gobv ridula vbv mindu ngonu Pwknvyarnnv gv umvuu vkv vla mindw rwkwng jidu.
17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
Ngonu klu lokv ninyigv umvuu ngv, vkvgv nyi vdwgv lvgabv vvpv jinam bokta nga ngonu paare, okv ngonu kristo gv lvkobv Pwknvyarnv gv ninyigv lvgabv ogugo vvpv jipvdw umka paaming gvvre; holvgabv vdwgo kristo gv hirukaya nga ngonu paaming gvredw, ngonuka ninyigv aingbv turnam loung am paaming gvvre.
18 For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
Ngo mvngdu vjvgv ngonugv hirukaya hindunv sum ungnam mvnwng nga ngonua kaatam tvvdunv so minchi sidubv rimadu.
19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
Pwknvyarnv gv Pwknamyarnam dvdv ngv mvnggapla ninyigv umvuu vdwa gugur alv bv kaatam garnam lvgabv kaayadoya la riduku.
20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -
Holvgabv Pwknamyarnam dvdv nga atu atugv anyung anyanga nyemu dukubv miyakayato, vv awgv mvngnam lokvma, vbvritola ogulvgavbolo Pwknvyarnv vbvrimu dubv jinv, vbvrijvka oogv mvngtin sinamgo doodu
21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
oogv Pwknamyarnam dvdv ngv awv alu gulo nyira lo nyelwk kunv lokv lindu kula okv Pwknvyarnv gv umvuu vdwgv lvkobv nyarminsomin laku mvngsv kaama bvku hartvbamtv minggv kunam paariku.
22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
Holvgabv ngonu chindu vjakgv ridudakdu so pwknamyarnam dvdv ngv, umvuu bvngtv nvgv ochinam aingbv sigin ginbvla ridu.
23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
Vbvritola sigin gindunam si pwknamyarnam dvdv vv mvngchikma; ngonu gvlo yvvdw Pwknvyarnv gv amin jichonam gobv Dowv doonv vv sigin ginlaku ngonugv atubogv aralo Pwknvyarnv gv lvgabv dooya nvgobv rila ninyigv umvuu gobv mvdubv okv ngonugv nyi dvdv nga ogu mvngsv kamabv rimudubv.
24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?
Holvgabv oogv vv ngonugv mvngtin kunam lokv ringlin toku; vbvritola ngonu mvngtin nam lvgabv ngonu ogugo kaadubv rima nvgo bolo, ngonu vkvgo jvjvbv mvngtin dubv rima pvnvpv. Holvgabv ngonu mvngtin nam lvgabv yvvkudw oguogu lo kaadunv?
25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.
Vbvritola ngonu ogugo kaapa madudw um mvngtin nambv ribolo, ngonu saktvla toya nambv ridu.
26 Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
Oogv apiabv Dow vka, ngonugv lvvkumari kunyi ridur tvvbv ngonu gvlo aadu. Holvgabv ngonu oguaingbv kumsv vdw ngonu chimadu; ngonugv oogv gamchar bv kubvk jvmabv sigin gingvla kumchin manam am Pwknvyarnv gvlo dinchi bv Dowv ninyi awv ngonu lvgabv kumjidu.
27 og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
Okv Pwknvyarnv ngv, ngonugv haapok am kaadunv, Dowv ogugo mvngdudw um chindu; ogulvgavbolo Dowv Pwknvyarnv gvlo ninyigv nyi vdwgvbv dinchi jila ridu okv ninyigv mvnglwk lo rijidu.
28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
Ngonu chindu yvvdw ninyia pakdudw oogv aralo oguogu mvnwng ngv alvnam lvgabv rijidu, yvvnyi hv gokdudw vv vkvgv mvngnam lokv ngv.
29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
Yvvnyi Pwknvyarnv gaklin ropvkudw hv ka ninyigv umvuu acho aingbv rimu riku, vkvlvgavbolo mvngjwngnv mvnwng lokv oogv umvuu angv vv abwng yachokbv riyiku.
30 og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
Okv vbv yvvnyi Pwknvyarnv gv umvuu bv darlin pvkudw, um hv gokrw lintoku; okv Hv ninyigv lvkobv tarwkbak moduku, okv Hv ninyigv hartvbamtv nama bunua lvkobv orpinorin sila ritoku.
31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Vbv soogv mvngnam si vvkubolo, ngonu ogugo minla nyolareku? Pwknvyarnv ngonu gvbv ribolo, yvvka ngonua oguguka rila mare?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
Pwknvyarnv vbvmato, ninyigv atubogv Kuunyilo mvngchik am imu tvvnv nga laakur kumabv imu jitoku, vbvritola ninyi ngonu mvnwng lvgabv jito! Hv ngonua ninyigv kuunyilo nga jinv ngv—hv ngonua ogumvnwng ngaka anyubv jima ridw?
33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
Yvvdw Pwknvyarnv gv gaklin kunam nyi am gungnying lwklare? Pwknvyarnv atubongv bunua rimur kaama nvbv minchar jidu!
34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
Vbvribolo, yvvla bunua miyakaya jinv ngv? Siji kunv Kristo Jisu, hogv sipikula turkur kunv okv vjakgv Pwknvyarnv gv lakbik peelvlo dooto kula, ngonu lvgabv Pwknvyarnv gvlo kumdung jidu!
35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
Vbolo, yvvkula, Kristo gv paknam lokv ngonua mvpin sila kuji nvngv? Adwkaku vri, vmalo nyingtarmvtar sinam vri, mvdwkmvku yajinv ngvri, vmalo dvmakano vri, nyimaheema vri vmalo maanyingmaatar vri vmalo sinamyanam vri?
36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
Darwknv kitap v vbv mindu, “Noogv lvgabv ngonu dvbvdwkibv maatar alvbv sitvngotv yadu; Ngonua svlar am mvki tvvnam aingbv richarrinyardu”
37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
Ma, ninyigv ngonua paknam lokv soogv ogumvnwng sum ngonuv rigum yadukunv!
38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
Holvgabv ngo alvjvbv minji dunv sokvgv ogu gunvka ninyigv paknam lokv ngonua mvpin sila nyomare: Sinam vmalo turnam vre, nyidogindung vre vmalo kvvbi nyidomooku am rigvdogvnv gore, vjak gvgore vmalo aainvgv gvgore,
39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
vmalo ao nyiamooku lokvri vmalo lvkwng nyiamooku lokvri—Pwknamyarnam gv dvdv ngv ogunv gunvka ngonugv Ahtu kristo Jisu gv lokv ngonugv Pwknvyarnv gv paknama ngonua mvpin sila nyomare.
