Romerne 8

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;

Nikakva dakle sad nema osuðenja onima koji su u Hristu Isusu i ne hode po tijelu nego po Duhu.

2 for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.

Jer zakon duha koji oživljava u Hristu Isusu, oprostio me je od zakona grjehovnoga i smrti.

3 For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,

Jer što zakonu bješe nemoguæe, jer bješe oslabljen tijelom, posla Bog sina svojega u oblièju tijela grjehovnoga, i za grijeh osudi grijeh u tijelu,

4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

Da se pravda zakona ispuni u nama koji ne živimo po tijelu nego po duhu;

5 For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.

Jer koji su po tijelu tjelesno misle, a koji su po duhu duhovno misle.

6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,

Jer tjelesno mudrovanje smrt je, a duhovno mudrovanje život je i mir.

7 fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -

Jer tjelesno mudrovanje neprijateljstvo je Bogu, jer se ne pokorava zakonu Božijemu niti može.

8 og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.

A koji su u tijelu ne mogu Bogu ugoditi.

9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.

A vi nijeste u tijelu nego u duhu; jer Duh Božij u vama živi. A ako ko nema Duha Hristova, on nije njegov.

10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.

A ako je Hristos u vama, onda je tijelo mrtvo grijeha radi a Duh živ pravde radi.

11 Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.

A ako li živi u vama Duh onoga koji je vaskrsao Isusa iz mrtvijeh, onaj koji je podigao Hrista iz mrtvijeh oživljeæe i vaša smrtna tjelesa Duhom svojijem koji živi u vama.

12 Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;

Tako dakle, braæo, nijesmo dužni tijelu da po tijelu živimo.

13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.

Jer ako živite po tijelu, pomrijeæete; ako li duhom poslove tjelesne morite, življeæete.

14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

Jer koji se vladaju po duhu Božijemu oni su sinovi Božiji.

15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!

Jer ne primiste duha ropstva, opet da se bojite; nego primiste Duha posinaèkoga, kojijem vièemo: Ava, oèe!

16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;

Ovaj Duh svjedoèi našemu duhu da smo djeca Božija.

17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.

A kad smo djeca i našljednici smo: našljednici dakle Božiji, a sunašljednici Hristovi: jer s njim stradamo da se s njim i proslavimo.

18 For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

Jer mislim da stradanja sadašnjega vremena nijesu ništa prema slavi koja æe nam se javiti.

19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;

Jer èekanje tvari èeka da se jave sinovi Božiji.

20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -

Jer se tvar pokori propadljivosti ne od svoje volje nego za volju onoga koji je pokori) na nad,

21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.

Da æe se i sama tvar oprostiti od ropstva raspadljivosti na slobodu slave djece Božije.

22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;

Jer znamo da sva tvar uzdiše i tuži s nama dosad.

23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.

A ne samo ona, nego i mi koji novinu duha imamo, i mi sami u sebi uzdišemo èekajuæi posinjenja i izbavljenja tijelu svojemu.

24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?

Jer se nadom spasosmo. A nad koji se vidi nije nad; jer kad ko vidi što, kako æe mu se nadati?

25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.

Ako li se nadamo onome što ne vidimo, èekamo s trpljenjem.

26 Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,

A tako i Duh pomaže nam u našijem slabostima: jer ne znamo za što æemo se moliti kao što treba, nego sam Duh moli se za nas uzdisanjem neiskazanijem.

27 og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.

A onaj što ispituje srca zna što je misao Duha, jer po volji Božijoj moli se za svete.

28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.

A znamo da onima koji ljube Boga sve ide na dobro, koji su pozvani po namjerenju.

29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;

Jer koje naprijed pozna one i odredi da budu jednaki oblièju sina njegova, da bi on bio prvoroðeni meðu mnogom braæom.

30 og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.

A koje odredi one i dozva; a koje dozva one i opravda; a koje opravda one i proslavi.

31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

Šta æemo dakle reæi na ovo? Ako je Bog s nama, ko æe na nas?

32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?

Koji dakle svoga sina ne poštedje, nego ga predade za sve nas, kako dakle da nam s njim sve ne daruje?

33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;

Ko æe optužiti izbrane Božije? Bog koji pravda?

34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;

Ko æe osuditi? Hristos Isus, koji umrije, pa još i vaskrse, koji je s desne strane Bogu, i moli za nas?

35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?

Ko æe nas rastaviti od ljubavi Božije? Nevolja li ili tuga? ili gonjenje? ili glad? ili golotinja? ili strah? ili maè? kao što stoji napisano:

36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.

Za tebe nas ubijaju vas dan, drže nas kao ovce koje su za klanje.

37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.

Ali u svemu ovome pobjeðujemo onoga radi koji nas je ljubio.

38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,

Jer znam jamaèno da ni smrt, ni život, ni anðeli, ni poglavarstva, ni sile, ni sadašnje, ni buduæe,

39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Ni visina, ni dubina, ni druga kakva tvar može nas razdvojiti od ljubavi Božije, koja je u Hristu Isusu Gospodu našemu.