Romerne 8
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;
ye janAH khrISTaM yIzum Azritya zArIrikaM nAcaranta AtmikamAcaranti te'dhunA daNDArhA na bhavanti|
2 for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.
jIvanadAyakasyAtmano vyavasthA khrISTayIzunA pApamaraNayo rvyavasthAto mAmamocayat|
3 For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
yasmAcchArIrasya durbbalatvAd vyavasthayA yat karmmAsAdhyam Izvaro nijaputraM pApizarIrarUpaM pApanAzakabalirUpaJca preSya tasya zarIre pApasya daNDaM kurvvan tatkarmma sAdhitavAn|
4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.
tataH zArIrikaM nAcaritvAsmAbhirAtmikam AcaradbhirvyavasthAgranthe nirddiSTAni puNyakarmmANi sarvvANi sAdhyante|
5 For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
ye zArIrikAcAriNaste zArIrikAn viSayAn bhAvayanti ye cAtmikAcAriNaste Atmano viSayAn bhAvayanti|
6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
zArIrikabhAvasya phalaM mRtyuH kiJcAtmikabhAvasya phale jIvanaM zAntizca|
7 fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -
yataH zArIrikabhAva Izvarasya viruddhaH zatrutAbhAva eva sa Izvarasya vyavasthAyA adhIno na bhavati bhavituJca na zaknoti|
8 og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
etasmAt zArIrikAcAriSu toSTum IzvareNa na zakyaM|
9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
kintvIzvarasyAtmA yadi yuSmAkaM madhye vasati tarhi yUyaM zArIrikAcAriNo na santa AtmikAcAriNo bhavathaH| yasmin tu khrISTasyAtmA na vidyate sa tatsambhavo nahi|
10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
yadi khrISTo yuSmAn adhitiSThati tarhi pApam uddizya zarIraM mRtaM kintu puNyamuddizyAtmA jIvati|
11 Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.
mRtagaNAd yIzu ryenotthApitastasyAtmA yadi yuSmanmadhye vasati tarhi mRtagaNAt khrISTasya sa utthApayitA yuSmanmadhyavAsinA svakIyAtmanA yuSmAkaM mRtadehAnapi puna rjIvayiSyati|
12 Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;
he bhrAtRgaNa zarIrasya vayamadhamarNA na bhavAmo'taH zArIrikAcAro'smAbhi rna karttavyaH|
13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
yadi yUyaM zarIrikAcAriNo bhaveta tarhi yuSmAbhi rmarttavyameva kintvAtmanA yadi zarIrakarmmANi ghAtayeta tarhi jIviSyatha|
14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
yato yAvanto lokA IzvarasyAtmanAkRSyante te sarvva Izvarasya santAnA bhavanti|
15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
yUyaM punarapi bhayajanakaM dAsyabhAvaM na prAptAH kintu yena bhAvenezvaraM pitaH pitariti procya sambodhayatha tAdRzaM dattakaputratvabhAvam prApnuta|
16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
aparaJca vayam Izvarasya santAnA etasmin pavitra AtmA svayam asmAkam AtmAbhiH sArddhaM pramANaM dadAti|
17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
ataeva vayaM yadi santAnAstarhyadhikAriNaH, arthAd Izvarasya svattvAdhikAriNaH khrISTena sahAdhikAriNazca bhavAmaH; aparaM tena sArddhaM yadi duHkhabhAgino bhavAmastarhi tasya vibhavasyApi bhAgino bhaviSyAmaH|
18 For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
kintvasmAsu yo bhAvIvibhavaH prakAziSyate tasya samIpe varttamAnakAlInaM duHkhamahaM tRNAya manye|
19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
yataH prANigaNa Izvarasya santAnAnAM vibhavaprAptim AkAGkSan nitAntam apekSate|
20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -
aparaJca prANigaNaH svairam alIkatAyA vazIkRto nAbhavat
21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
kintu prANigaNo'pi nazvaratAdhInatvAt muktaH san Izvarasya santAnAnAM paramamuktiM prApsyatItyabhiprAyeNa vazIkartrA vazIcakre|
22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
aparaJca prasUyamAnAvad vyathitaH san idAnIM yAvat kRtsnaH prANigaNa ArttasvaraM karotIti vayaM jAnImaH|
23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
kevalaH sa iti nahi kintu prathamajAtaphalasvarUpam AtmAnaM prAptA vayamapi dattakaputratvapadaprAptim arthAt zarIrasya muktiM pratIkSamANAstadvad antarArttarAvaM kurmmaH|
24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?
vayaM pratyAzayA trANam alabhAmahi kintu pratyakSavastuno yA pratyAzA sA pratyAzA nahi, yato manuSyo yat samIkSate tasya pratyAzAM kutaH kariSyati?
25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.
yad apratyakSaM tasya pratyAzAM yadi vayaM kurvvImahi tarhi dhairyyam avalambya pratIkSAmahe|
26 Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
tata AtmApi svayam asmAkaM durbbalatAyAH sahAyatvaM karoti; yataH kiM prArthitavyaM tad boddhuM vayaM na zaknumaH, kintvaspaSTairArttarAvairAtmA svayam asmannimittaM nivedayati|
27 og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
aparam IzvarAbhimatarUpeNa pavitralokAnAM kRte nivedayati ya AtmA tasyAbhiprAyo'ntaryyAminA jJAyate|
28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
aparam IzvarIyanirUpaNAnusAreNAhUtAH santo ye tasmin prIyante sarvvANi militvA teSAM maGgalaM sAdhayanti, etad vayaM jAnImaH|
29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
yata Izvaro bahubhrAtRNAM madhye svaputraM jyeSThaM karttum icchan yAn pUrvvaM lakSyIkRtavAn tAn tasya pratimUrtyAH sAdRzyaprAptyarthaM nyayuMkta|
30 og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
aparaJca tena ye niyuktAsta AhUtA api ye ca tenAhUtAste sapuNyIkRtAH, ye ca tena sapuNyIkRtAste vibhavayuktAH|
31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
ityatra vayaM kiM brUmaH? Izvaro yadyasmAkaM sapakSo bhavati tarhi ko vipakSo'smAkaM?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
AtmaputraM na rakSitvA yo'smAkaM sarvveSAM kRte taM pradattavAn sa kiM tena sahAsmabhyam anyAni sarvvANi na dAsyati?
33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
IzvarasyAbhiruciteSu kena doSa AropayiSyate? ya IzvarastAn puNyavata iva gaNayati kiM tena?
34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
aparaM tebhyo daNDadAnAjJA vA kena kariSyate? yo'smannimittaM prANAn tyaktavAn kevalaM tanna kintu mRtagaNamadhyAd utthitavAn, api cezvarasya dakSiNe pArzve tiSThan adyApyasmAkaM nimittaM prArthata evambhUto yaH khrISTaH kiM tena?
35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
asmAbhiH saha khrISTasya premavicchedaM janayituM kaH zaknoti? klezo vyasanaM vA tADanA vA durbhikSaM vA vastrahInatvaM vA prANasaMzayo vA khaGgo vA kimetAni zaknuvanti?
36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
kintu likhitam Aste, yathA, vayaM tava nimittaM smo mRtyuvaktre'khilaM dinaM| balirdeyo yathA meSo vayaM gaNyAmahe tathA|
37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
aparaM yo'smAsu prIyate tenaitAsu vipatsu vayaM samyag vijayAmahe|
38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
yato'smAkaM prabhunA yIzukhrISTenezvarasya yat prema tasmAd asmAkaM vicchedaM janayituM mRtyu rjIvanaM vA divyadUtA vA balavanto mukhyadUtA vA varttamAno vA bhaviSyan kAlo vA uccapadaM vA nIcapadaM vAparaM kimapi sRSTavastu
39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
vaiteSAM kenApi na zakyamityasmin dRDhavizvAso mamAste|
