Romerne 6
1 Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
So what shall we say? Shall we continue in the sin so that the grace may abound?
2 Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
Of course not! How can we who died to sin keep on living in it?
3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
Or are you unaware that as many of us as were baptized into Christ Jesus were baptized into His death?
4 Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
Therefore, we were buried with Him by means of that baptism into that death, so that just as Christ was raised from the dead by means of the Father's glory, we also should walk in newness of life.
5 For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
Now if we have become united with Him in His death, we will certainly be in His resurrection as well;
6 da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
knowing this, that our old self was crucified with Him in order that the body of the sin might be set aside, so that we no longer be enslaved to that sin—
7 for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
because he who has died has been released from that sin.
8 Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
Now since we died with Christ, we believe that we will also live with Him,
9 fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
knowing that Christ, having been raised from the dead, cannot die again; death can no longer master Him
10 for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
—the death He died He died to sin once for all, while the life He lives He lives to God.
11 Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
Thus you also, consider yourselves to be dead indeed to the sin, but alive to God in Christ Jesus our Lord.
12 La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
Therefore do not let the sin reign in your mortal body, so that you obey it with the body's evil desires
13 by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
—do not present any part of your body to sin as an implement for unrighteousness, but present yourselves to God as those who are alive from the dead, and your body parts to God as implements for righteousness.
14 For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
Really, sin must not rule over you, because you are not under law but under grace.
15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
What then? Shall we sin because we are not under law but under grace? Of course not!
16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
Do you not know that when you offer yourselves to someone to obey them as slaves, you are slaves to the one whom you obey—whether of sin into death, or of obedience into righteousness?
17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
But thanks be to God that although you used to be the slaves of the sin you wholeheartedly obeyed that pattern of doctrine into which you were delivered.
18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
So having been emancipated from the sin, you became enslaved to the righteousness.
19 Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
I continue to speak on a human level because of the weakness of your flesh. Now just as you used to present your body parts as slaves to uncleanness, and to ever increasing lawlessness, so now present your body parts as slaves to righteousness with a view to sanctification.
20 For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
For when you were slaves to the sin, you were ‘free’ from the righteousness.
21 Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
So what ‘fruit’ did you have at that time from the things you are now ashamed of? The end of those things is death!
22 Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. (aiōnios g166)
But now, having been emancipated from the sin, and having become enslaved to God, you have your ‘fruit’ into sanctification—and the end is eternal life! (aiōnios g166)
