< Romerne 2 >

1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
Dlatego jesteś bez wymówki, człowieku, [kimkolwiek jesteś], który osądzasz. W czym bowiem osądzasz drugiego, osądzasz samego siebie, ponieważ ty, który osądzasz drugiego, robisz to samo.
2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
Lecz wiemy, że sąd Boży jest według prawdy przeciwko tym, którzy robią takie [rzeczy].
3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
Czy myślisz, człowieku, który osądzasz tych, którzy robią takie [rzeczy], a sam je robisz, że ty unikniesz sądu Bożego?
4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
Czy gardzisz bogactwem jego dobroci, cierpliwości i nieskwapliwości, nie wiedząc, że dobroć Boga prowadzi cię do pokuty?
5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
Ty jednak przez swoją zatwardziałość i niepokutujące serce gromadzisz sobie samemu gniew na dzień gniewu i objawienia sprawiedliwego sądu Boga;
6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
Który odda każdemu według jego uczynków:
7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
Tym, którzy przez wytrwanie w dobrym uczynku szukają chwały, czci i nieśmiertelności, [odda] życie wieczne; (aiōnios g166)
8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
Natomiast swarliwym i nieposłusznym prawdzie, lecz posłusznym niesprawiedliwości, [odda] zapalczywość i gniew.
9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
Utrapienie i ucisk [odda] duszy każdego człowieka, który popełnia zło, najpierw Żyda, potem i Greka;
10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
A chwałę, cześć i pokój każdemu, kto czyni dobro, najpierw Żydowi, potem i Grekowi.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:
U Boga bowiem nie ma względu na osobę.
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
Bo ci, którzy bez prawa zgrzeszyli, bez prawa też zginą, a ci, którzy w prawie zgrzeszyli, przez prawo będą sądzeni;
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
(Gdyż nie słuchacze prawa [są] sprawiedliwi przed Bogiem, ale ci, którzy wypełniają prawo, będą usprawiedliwieni.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
Gdy bowiem poganie, którzy nie mają prawa, z natury czynią to, co jest w prawie, oni, nie mając prawa, sami dla siebie są prawem.
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
Oni to ukazują działanie prawa wpisanego w ich serca, za poświadczeniem ich sumienia i myśli wzajemnie się oskarżających lub też usprawiedliwiających);
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
W dniu, w którym Bóg przez Jezusa Chrystusa będzie sądził skryte sprawy ludzkie według mojej ewangelii.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
Oto ty się nazywasz Żydem, polegasz na prawie, chlubisz się Bogiem;
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
Znasz [jego] wolę, rozpoznajesz [to, co] lepsze, będąc pouczony przez prawo;
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
I uważasz się za przewodnika ślepych, za światłość tych, którzy są w ciemności;
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
Wychowawcę bezrozumnych, nauczyciela niemowląt, mając w prawie kształt wiedzy i prawdy.
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
Ty więc, który uczysz drugiego, samego siebie nie uczysz? Ty, który głosisz, że nie wolno kraść, kradniesz?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
Ty, który mówisz, że nie wolno cudzołożyć, cudzołożysz? Ty, który się brzydzisz bożkami, dopuszczasz się świętokradztwa?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
Ty, który się chlubisz prawem, przez przekraczanie prawa znieważasz Boga?
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
Ponieważ z waszego powodu, jak jest napisane, poganie bluźnią imieniu Boga.
25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
Obrzezanie bowiem jest pożyteczne, jeśli wypełniasz prawo, ale jeśli przekraczasz prawo, twoje obrzezanie staje się nieobrzezaniem.
26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
Jeśli więc nieobrzezany przestrzega przepisów prawa, czyż jego nieobrzezanie nie będzie uznane za obrzezanie?
27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
I ten, który jest nieobrzezany z natury, a wypełnia prawo, osądzi ciebie, który mając literę i obrzezanie, przekraczasz prawo.
28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
Nie ten bowiem jest Żydem, kto jest [Żydem] na zewnątrz, ani nie to jest obrzezaniem, co jest na zewnątrz, na ciele;
29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Ale ten jest Żydem, kto jest nim wewnątrz, i [to jest obrzezanie, co jest] obrzezaniem serca, w duchu, nie w literze, którego chwała nie [pochodzi] od ludzi, lecz od Boga.

< Romerne 2 >