Romerne 2

1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

Propter quod inexcusabilis es o homo omnis, qui iudicas. In quo enim iudicas alterum, teipsum condemnas: eadem enim agis quæ iudicas.

2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

Scimus enim quoniam iudicium Dei est secundum veritatem in eos, qui talia agunt.

3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

Existimas autem hoc o homo, qui iudicas eos, qui talia agunt, et facis ea, quia tu effugies iudicium Dei?

4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

An divitias bonitatis eius, et patientiæ, et longanimitatis contemnis? Ignoras quoniam benignitas Dei ad pœnitentiam te adducit?

5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

Secundum autem duritiam tuam, et impœnitens cor, thesaurizas tibi iram in die iræ, et revelationis iusti iudicii Dei,

6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

qui reddet unicuique secundum opera eius:

7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)

iis quidem, qui secundum patientiam boni operis, gloriam, et honorem, et incorruptionem quærunt, vitam æternam: (aiōnios g166)

8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

iis autem, qui sunt ex contentione, et qui non acquiescunt veritati, credunt autem iniquitati, ira, et indignatio.

9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

Tribulatio, et angustia in omnem animam hominis operantis malum, Iudæi primum, et Græci:

10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

gloria autem, et honor, et pax omni operanti bonum, Iudæo primum, et Græco:

11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:

non enim est acceptio personarum apud Deum.

12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

Quicumque enim sine lege peccaverunt, sine lege peribunt: et quicumque in lege peccaverunt, per legem iudicabuntur.

13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

Non enim auditores legis iusti sunt apud Deum, sed factores legis iustificabuntur.

14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

Cum autem Gentes, quæ legem non habent, naturaliter ea, quæ legis sunt, faciunt, eiusmodi legem non habentes, ipsi sibi sunt lex:

15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -

qui ostendunt opus legis scriptum in cordibus suis, testimonium reddente illis conscientia ipsorum, et inter se invicem cogitationibus accusantibus, aut etiam defendentibus,

16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

in die, cum iudicabit Deus occulta hominum, secundum Evangelium meum per Iesum Christum.

17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

Si autem tu Iudæus cognominaris, et requiescis in lege, et gloriaris in Deo,

18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

et nosti voluntatem eius, et probas utiliora, instructus per legem,

19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

confidis teipsum esse ducem cæcorum, lumen eorum, qui in tenebris sunt,

20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

eruditorem insipientium, magistrum infantium, habentem formam scientiæ, et veritatis in lege.

21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

Qui ergo alium doces, teipsum non doces: qui prædicas non furandum, furaris:

22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

qui dicis non mœchandum, mœcharis: qui abominaris idola, sacrilegium facis:

23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

qui in lege gloriaris, per prævaricationem legis Deum inhonoras.

24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

(Nomen enim Dei per vos blasphematur inter Gentes, sicut scriptum est.)

25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

Circumcisio quidem prodest, si legem observes: si autem prævaricator legis sis, circumcisio tua præputium facta est.

26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

Si igitur præputium iustitias legis custodiat: nonne præputium illius in circumcisionem reputabitur?

27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

Et iudicabit id, quod ex natura est præputium, legem consummans, te, qui per litteram, et circumcisionem prævaricator legis es?

28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

Non enim qui in manifesto, Iudæus est: neque quæ in manifesto, in carne, est circumcisio:

29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

sed qui in abscondito, Iudæus est: et circumcisio cordis in spiritu, non littera: cuius laus non ex hominibus, sed ex Deo est.