< Romerne 2 >

1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
Therefore you have nothing to say in your own defence, whoever you are who set yourself up as a judge. In judging others you condemn yourself, for you who set yourself up as a judge do the very same things.
2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
And we know that God’s judgment falls unerringly on those who do them.
3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
You who judge those that do such things and yet are yourself guilty of them – do you suppose that you of all people will escape God’s judgment?
4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
Or do you think lightly of his abundant kindness, patience, and forbearance, not realising that his kindness is meant to lead you to repentance?
5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
Hard-hearted and impenitent as you are, you are storing up for yourself wrath on the day of wrath, when God’s justice as a judge will be revealed;
6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
for he will give to everyone what their actions deserve.
7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
To those who, by perseverance in doing good, aim at glory, honour, and all that is imperishable, he will give immortal life; (aiōnios g166)
8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
while as to those who are factious, and disobedient to truth but obedient to evil, wrath and anger, distress and despair,
9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
will fall on every human being who persists in wrongdoing – on the Jew first, but also on the Greek.
10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
But there will be glory, honour, and peace for everyone who does right – for the Jew first, but also for the Greek,
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:
since God shows no partiality.
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
All who, when they sin, are without Law will also perish without Law; while all who, when they sin, are under Law, will be judged as being under Law.
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
It is not those who hear the words of a Law that are righteous before God, but it is those who obey it that will be pronounced righteous.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
When Gentiles, who have no Law, do instinctively what the Law requires, they, though they have no Law, are a Law to themselves;
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
for they show the demands of the Law written on their hearts; their consciences corroborating it, while in their thoughts they argue either in self-accusation or, it may be, in self-defence –
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
on the day when God passes judgment on people’s inmost lives, as the good news that I tell declares that he will do through Christ Jesus.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
But, perhaps, you bear the name of “Jew,” and are relying on Law, and boast of belonging to God, and understand his will,
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
and, having been carefully instructed from the Law, have learned to appreciate the finer moral distinctions.
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
Perhaps you are confident that you are a guide to the blind, a light to those who are in the dark, an instructor of the unintelligent,
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
and a teacher of the childish, because in the Law you possess the outline of all knowledge and truth.
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
Why, then, you teacher of others, don’t you teach yourself? Do you preach against stealing, and yet steal?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
Do you forbid adultery, and yet commit adultery? Do you loathe idols, and yet plunder temples?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
Boasting, as you do, of your Law, do you dishonour God by breaking the Law?
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
For, as scripture says – “The Gentiles insult God’s name because of you”!
25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
Circumcision has its value, if you are obeying the Law. But, if you are a breaker of the Law, your circumcision is no better than uncircumcision.
26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
If, then, an uncircumcised man pays regard to the requirements of the Law, won’t he, although not circumcised, be regarded by God as if he were?
27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
Indeed, the person who, owing to his birth, remains uncircumcised, and yet scrupulously obeys the Law, will condemn you, who, for all your written Law and your circumcision, are yet a breaker of the Law.
28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
For a man who is only a Jew outwardly is not a real Jew; nor is outward bodily circumcision real circumcision. The real Jew is the person who is a Jew in soul;
29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
and the real circumcision is the circumcision of the heart, a spiritual and not a literal thing. Such a person wins praise from God, though not from people.

< Romerne 2 >