< Romerne 2 >

1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
Hlang boeih lai aka tloek aw basa tloel la na om coeng, hlang tloe te me nen lae lai na tloek. Amah te tla kho na boe tih lai aka tloek tah namah na boe coeng.
2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
Tedae tebang khosa rhoek soah Pathen kah laitloeknah loh oltak ningla a om te m'ming uh.
3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
He he na thuep dae a? Aw nang hlang tebang khosak neh aka saii tih amih soah lai aka tloek, te nen a Pathen kah laitloeknah te na poenghal eh?
4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
Amah kah rhennah neh a uehnah, thinsennah aka soep te nim na sit? Yutnah dongah nang aka mawt ham Pathen kah a kodam te na mangvawt nim.
5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
Tedae na mangkhaknah neh thinko a cailak vanbangla kosi khohnin kah kosi neh Pathen kah laitloeknah dongah pumphoenah ni na tung coeng.
6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
Amah loh pakhat rhip he a bibi tarhing la a thuung ni.
7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
Bibi then kah uehnah nen ngawn tah thangpomnah, hinyahnah, aka nguel dungyan hingnah ni a toem uh. (aiōnios g166)
8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
Te phoeiah koevoeinah neh oltak te a aek tih boethae la aka caemtuh tah kosi neh thinsanah,
9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
phacip phabaem neh citcai te lamhma ah Judah, te phoeiah Greek neh boethae aka thoeng sak hlang kah hinglu boeih soah tla ni.
10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
Tedae thangpomnah, hinyahnah neh ngaimongnah tah boethen aka saii boeih neh lamhma la Judah, te phoeiah Greek taengah om ni.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:
Pathen taengah maelhmai sawtnah a om moenih.
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
Aka tholh khungrhap boeih tah khungrhap la poci van vetih olkhueng hmuiah aka tholh rhoek boeih tah olkhueng loh lai a tloek pah ni.
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
Olkhueng aka yakung rhoek loh Pathen taengah dueng pawt tih, olkhueng aka vai ni a tang eh.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
Namtom rhoek loh olkhueng a khueh uh pawt vaengah a coengnah neh olkhueng te a vai uh. Amih loh olkhueng la khueh uh pawt cakhaw amih taengah olkhueng la om coeng.
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
Amih thinko ah a tarhit olkhueng kah khoboe te amamih loh a phoe. Amamih kah mingcimnah neh pakhat kah poeknah laklo ah a mingpuei tih paelnaeh uh thae, huul uh thae.
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
Jesuh Khrih rhangneh kai kah olthangthen bangla hlang rhoek kah olhuep te Pathen loh lai a tloek khohnin ah tueng ni.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
Tedae namah loh Judah na ti atah, olkhueng na pangtung tih Pathen dongah na pomsang.
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
A kongaih te na ming tih olkhueng neh n'thuituen vaengah a tanglue te na soepboe.
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
Namah neh namah te na uep na tih mawtkung mikdael rhoek, yinnah khuiah vangnah la om ham,
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
Aka ang rhoek hlinsaikung neh cahmang rhoek kah saya, mingnah lungsak neh olkhueng dongah oltak te na dang tih,
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
Hlang tloe aka thuituen tangloeng loh namah na thuituen uh mahnim? Huen pawt ham aka hoe loh na huen nama?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
Samphaih boeh aka ti loh na samphaih, mueirhol aka tuei loh bawkim te na muk nama?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
Olkhueng dongah aka pomsang loh boekoeknah neh olkhueng rhangneh Pathen te yah na bai.
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
Nangmih kongah ni Pathen kah ming tah namtom taengah a daek tangtae vanbangla a soehsal uh.
25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
Olkhueng te na hingpuei atah yahvinrhetnah khaw hoeikhang ngawn dae olkhueng dongah boekoekkung la na om atah nang kah yahvinrhetnah te pumdul la poeh.
26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
Te dongah pumdul loh olkhueng kah rhilam rhoek te a tuem atah anih kah pumdul te yahvinrhetnah la nawt mahpawt nim?
27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
A coengnah dongah pumdul dae olkhueng aka soep sak loh, cabu neh yahvinrhetnah rhangneh olkhueng dongkah boekoekkung nang te lai han tloek ni.
28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
Judah hlang a mingpha la om he moenih. Pumsa ah aka mingpha yahvinrhetnah te moenih.
29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Tedae a olhuep dongkah Judah hlang ni a ti. Te phoeiah cabu nen pawt tih mueihla ah thinko yahvinrhetnah ni a ti. Anih kah thangthennah tah hlang lamkah pawt tih Pathen taeng lamkah ni.

< Romerne 2 >