< Apenbaring 14 >

1 Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.
And wow, I saw a Lamb standing on Mount Zion, and with Him one hundred and forty-four thousand, having His name and His Father's name written on their foreheads.
2 Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper.
And I heard a sound from the sky, like the sound of many waters, and like the sound of loud thunder; and the sound that I heard was like harpists playing on their harps.
3 Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden.
And they sing a new song before the Throne, and before the four living beings and the elders; and no one was able to learn the song except the 144 thousand, who had been redeemed from the earth.
4 Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet,
These are the ones not defiled with women, for they are virgins; these are the ones who follow the Lamb wherever He may go. These were redeemed by Jesus from among men, firstfruits for God and for the Lamb;
5 og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.
no lie was found in their mouth, for they are blameless.
6 Og jeg så en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, (aiōnios g166)
And I saw another angel flying in midheaven, having an eternal gospel to be proclaimed to those who reside on the earth—to every ethnic nation and tribe and language and people— (aiōnios g166)
7 og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
saying with a loud voice, “Fear God and give Him glory, because the hour of His judging has come, and do obeisance to Him who made heaven and earth, the ocean and springs of water.”
8 Og atter en annen engel fulgte efter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin.
And another, a second, angel followed, saying: “It fell, it fell, Babylon the great!—she made all the nations drink of the wine of the rage of her fornication.”
9 Og atter en tredje engel fulgte efter dem og sa med høi røst: Dersom nogen tilbeder dyret og dets billede og tar merket på sin panne eller i sin hånd,
And another angel, a third, followed them, saying with a loud voice: “If anyone worships the Beast and his image, and receives a mark on his forehead or on his hand,
10 da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine,
really, he will drink of the wine of the fury of God, mixed at full strength in the cup of His wrath. In fact, he will be tormented with fire and sulfur before the holy angels and before the Lamb.”
11 og røken av deres pine stiger op i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets billede, og hver den som tar dets navns merke. (aiōn g165)
So the smoke of their torment goes up forever and ever, and they have no rest day or night, those who worship the Beast and his image, and whoever receives the mark of his name. (aiōn g165)
12 Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.
Here is the endurance of the saints, here those who keep the commands of God and the faith of Jesus.
13 Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem.
I heard a voice from heaven saying to me, “Write: ‘Blessed are the dead who die in the Lord from now on’ (“Yes” says the Spirit), ‘so that they may rest from their labors, and their works follow along with them.’”
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd.
And wow, I saw a white cloud, and someone like a son of man was sitting on the cloud, having on his head a golden crown, and in his hand a sharp sickle.
15 Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høi røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten på jorden er overmoden.
And another angel came out of the temple crying out with a loud voice to the one sitting on the cloud, “Thrust in your sickle and reap, for the time to reap has come, because the harvest of the earth is dry.”
16 Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden blev høstet.
So the one sitting on the cloud swung his sickle upon the earth, and the earth was harvested.
17 Og en annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd han også.
Then another angel came out of the temple (the one in heaven), he too having a sharp sickle.
18 Og ennu en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde makt over ilden, og ropte med høi røst til ham som hadde den skarpe sigd: Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet på jorden! for dets bær er modne.
And another angel came out from the altar (having authority over the fire), and he called out with a loud cry to the one having the sharp sickle saying, “Thrust in your sharp sickle and gather the grape clusters of the vine of the earth, because her grapes are ripe.”
19 Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse.
So the angel swung his sickle at the earth and gathered the vine of the earth and threw it into the winepress of God's terrible fury.
20 Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier.
And the winepress was trampled outside the city, and blood came out of the winepress up to the horses' bridles, for a thousand six hundred stadia.

< Apenbaring 14 >