Salmenes 95

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

Yizanu, bika tuyimbidila Yave mu khini. Bika tuyamikina kuidi ditadi di phulusu eto.

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

Bika tuizanu ku ntualꞌandi mu vana matondo tunyayisa mu miziki ayi mu minkunga.

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

Bila Yave widi Nzambi yinneni, ntinu wunneni va yilu zinzambi zioso.

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

Va koko kuandi muidi vadi phinda zi ntoto zitsongi zi miongo zivuiwulu kuidi niandi.

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Mbu wandi bila niandi veka wuvanga wawu ayi mioko miandi mivanga ntoto wu yuma.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

Yizanu bika tukikulula mu buongama, bika tufukamanu va ntuala Yave mvangi eto.

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

Bila niandi Nzambi eto ayi beto tuidi batu bandi keta dikila, nkangu mamemi mu ku tsi lukebolo luandi. Enati lumbu kiaku luwilu mbembo andi,

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

lubika kitula mintima mieno ngolo banga bu luvangila Meliba, banga bu luvangila mu lumbu ki Masa mu dikanga;

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

Kuna madise beno bathotila ayi batsokila; ka diambu ko bamona momo ndivanga.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

Mu makumaya ma mimvu, ndiba mu nganzi kuidi tsungi yina; ndituba: “badi batu badi mintima mizimbila ayi basia zaba zinzila ziama ko.”

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

Diawu ndizengila ndefi ku tsi nganzi ama: “balendi kota ko mu luvundulu luama.”